STAVANGER: — Bruken av religiøse symboler på forsvarets uniformer ble klarert fra 1. juli i år, opplyser major Tor Simen Olberg som er rådgiver til feltprosten, til Aftenbladet.

Det er Forsvarsdepartementet som ga klarsignal til ordningen som tillater bruk av en del symboler sammen med uniformen. Årsaken er at norske soldater i dagens forsvar er knyttet til mange flere trosretninger i dag enn hva som var vanlig i tidligere år.

Kalott

Blant symbolene som er tillatt i bruk erturbanfor soldater som er sikh av fødsel. For soldater tilhørende det mosaiske trossamfunn, det vil si jøder, er det blitt tillatt å bære en kalott eller en mindre, rund lue på hodet. Denne kan også bæres under den vanlige uniformsluen.

Forsvaret har de senere årene også tatt inn en del kvinnelige soldater av muslimsk avstamming. Disse kan fra nå av bruke hijab som hodeplagg dersom det er ønskelig av den enkelte.

-?Det forutsettes at kvinner som bærer hijab har knyttet denne stramt rundt hodet. Hodeplagget skal ikke henge og slenge fritt omkring den enkelte, sier major Olberg i feltprestkorpset.

Han tilføyer at rekken av tillatte symboler ikke er lang. I tillegg til de nevnte symbolene tillates soldater også å kunne bære armbånd med sine religiøse symboler inngravert eller påmontert.

Major Tor Simen Olberg opplyste om de nye reglene for uniformssymboler under et seminar om religion og konflikter som denne uken ble holdt på Natos Joint Warfare Centre på Jåttå i Stavanger.

Den 57 år gamle majoren har 17 års erfaring som feltprest bak seg. Han har i disse årene arbeidet som prest i flere forskjellige avdelinger hjemme og ute.

Kristne kors

Som feltprest bærer han et kors på høyre siden av uniformsjakken. Korset skal vitne om at dette er en kristen person som skal ha tid til å lytte til den enkelte soldat i forsvaret.

Feltpresten skal høre på og eventuelt gi råd til soldater som oppsøker feltpresttjenesten. Presten er også pålagt taushet om det som blir sagt.

Omkring 60 feltprester tilknyttet den norske kirken arbeidet for tiden i forsvaret. Selv om ingen feltprester foreløpig tilhører andre religioner enn den kristne, har de likevel ansvar for å legge til rette for at den enkelte soldat fritt kan utøve sin religion eller livssyn.

Som kristne kan feltprestene ikke være liturger for soldater med en annen religion. Sjelesørger kan de derimot være for alle soldater.

Tidligere i år ble Den norske kirken skilt fra staten som statsreligion. Det er foreløpig ikke klart hvordan dette vil få betydning for feltprestkorpset.

Første på Jåttå

Det er første gang Nato-kommandoen på Jåttå arrangerer et større seminar om sentrale samfunnsspørsmål.

Den franske sjefen, generalmajor Jean Fred Berger, sier han har planer om å holde tilsvarende tiltak minst en gang i året.

Arrangementet mandag hadde samlet rundt 300 deltakere. Mange av disse tilhørte Joint Warfare Centre egen stab, men det var også stor deltakelse av høyere norske offiserer, sivile samfunnstopper, politikere og skoleelever fra Den internasjonale skolen i Stavanger.

Roser tiltaket

Fylkesmann Tore Aasland i Rogaland roste tiltaket som hadde samlet kjente foredragsholdere som religionhistoriker Iselin Frydenlund og filosof Henrik Syse.

Aasland håper Nato vil invitere også andre skoleklasser fra den videregående skolen ved neste anledning.

Politiet sier fortsatt nei

Mens forsvaret sier ja til bruk av religiøse symboler på uniformen, avslår politiet bruk av hijab som hodeplagg for kvinner iordensmakten.

Mens de militære fikk formelt klarsignal til bruk av religiøse symboler fra 1. juli i år, er slik symbolbruk ikke tillatt i politiet. Aftenbladet satte i 2009 i gang en debatt om bruk av hijab for muslimske politikvinner.

Saken endte med at Justisdepartementet sa nei til bruk av et muslimsk hodeplagg. Dette til tross for at ordningen er tillatt i land som Sverige og Storbritannia samt enkelte delstater i USA.

I Norge var begrunnelsen at man var opptatt av å bevare et norsk utseende maktapparat. Argumentet om at hodeplagget ville fremme integrasjonen i et flerkulturelt samfunn nådde ikke fram i debatten.

Avgjørelsen ble heftig diskutert. Det ble vist til at forsvaret like siden 1980-årene hadde vist en lempet holdning til den religiøse symbolbruken selv om ordningen 1. juli i år ble godkjent av bruk av Forsvarsdepartementet.

Et vesentlig argument ble trukket fram. I Norge har vi fortsatt militær verneplikt.

Den pålegger alle norske borgere å utføre verneplikt. Kvinner kan også avtjene frivillig verneplikt selv om de er pliktig til å møte på sesjon.

Politifolk søker derimot til tjenesten som jobb.