Norge har en gjennomsnittstoll på matvarer på nesten 50 prosent, ifølge Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ingen andre i-land har like høy toll på landbruksprodukter. Særlig er tollen høy på kjøtt, melkeprodukter og korn.

— De fleste økonomer mener at det norske landbruket er overmodent for reform og kutt i tollsatser. Nå går det den gale veien, sier Rolf Jens Brunstad, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Tidligere denne uken ble det klart at Regjeringen endrer tollreglene på en rekke kjøttyper og harde oster for å beskytte norske bønder fra internasjonal konkurranse. Brunstad mener man skyter seg selv i foten.

— Jeg tror ikke dette er i bøndenes interesse i det lange løp. De mister sympati, for jeg vil tro at økte priser og dårligere utvalg vil irritere forbrukerne, sier Brunstad.

Reaksjonene på Regjeringens forslag har vært sterke. EU truer Norge med sanksjoner dersom de foreslåtte endringene gjennomføres.

- Europa sliter med gjelds- og finanskrise og trenger eksportinntekter. Norge er et av verdens rikeste land og har i stor grad sluppet unna krisen. Da er det åpenbart provoserende når vi skjerper tollvernet.

– Schizofren handelspolitikk

Australia, New Zealand og USA har lavest mattoll av i-landene, viser WTO-tallene. Land med høye lønninger og utfordrende forhold for matproduksjon som Island, Sveits, Sør-Korea og Norge har høyest toll.

— Det er ikke eksepsjonelt at enkeltland har noen sektorer med sterk tollbeskyttelse, men Norges høye landbrukstoll er en ekstra belastning ettersom vi krever at andre land skal være fryktelig liberale når det kommer til fisketoll. I internasjonale forhandlingsrunder har Norges krav om landbruksbeskyttelse vært blant de mest ekstreme. Vi er berømt og beryktet for dette, sier Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI.

Brunstad ved NHH mener Norges handelspolitikk er schizofren.

— Vi er ekstreme forkjempere for frihandel når det gjelder fisk. Når andre land setter opp handelshindre som reduserer norsk fiskeeksport, tar vi offerrollen med en gang. For landbruksprodukter er holdningen stikk motsatt, sier Brunstad.

– Landbruket må ha mye støtte

Ferske tall fra OECD viser at Norge også har den høyeste landbruksstøtten av alle i-land. Ivar Pettersen, direktør ved Norsk institutt for landbruksforskning, mener dette er naturlig.

- Norsk landbruk har veldig høy produktivitet og omstillingsevne, men fordi vi har så høye lønnskostnader og ligger så langt mot nord, må vi støtte landbruket vårt om det skal overleve. Det er naivt å tro at vi kan ha et omfattende landbruk uten vesentlig støtte, sier Pettersen.

Han er imidlertid kritisk til bruken av toll.

— Dette er ikke det mest effektive virkemiddelet for å støtte landbruket. Direkteoverføringer basert på areal ville for eksempel hjulpet bøndene mer og vært bedre for den norske økonomien, sier Pettersen.

Han mener toll brukes av politiske og psykologiske grunner.

— Toll er også en slags avgift ettersom forbrukerne må betale mer for produktene de kjøper, men er enklere å gjennomføre fordi den ikke synes på statsbudsjettet. Direkte støtte er mye mer synlig, sier Pettersen.

— Bøndene foretrekker toll fordi de heller vil ha en høy pris for produktene de selger enn pengeoverføring basert på hvor stor gården er. De ønsker å se på seg selv som matprodusenter - ikke gartnere.