— 92 kilometer er egentlig altfor langt for meg, men jeg skal gjøre mitt beste. Adrenalinnivået har vært høyt de siste dagene, forteller en opplagt Boit (40) til Aftenbladet da vi møter ham etter en kort skiøkt i Sälen lørdag ettermiddag.
— Nå er det bare startnummeret som mangler, sier kenyaneren og stiller seg i den lange rekken av mosjonister som venter på å få utlevert sine startnumre.
Boit har aldri gått lenger enn 40 kilometer på langrenn og har, bortsett fra de to siste ukene, ikke hatt ski på beina siden VM i Holmenkollen i fjor. Da avsluttet han sin profesjonelle skikarriere.
Spesielt vennskap
Nagano, 12. februar 1998: OL-arrangøren vil ha blomsterseremonien etter tikilometeren unnagjort, men gullmedaljevinner Bjørn Dæhlie nekter å ta imot hyllesten.
– Det er fortsatt folk i skogen, sier han.
Idet en utslitt Philip Boit karrer seg inn på stadion, står Dæhlie ved målstreken og venter. Øyeblikket går rett i hjertene på millioner av tv-seere og er starten på et varmt vennskap mellom de to. Boit har også oppkalt sin eldste sønn, Dæhlie Boit som blir 14 år i april, etter sin gode venn.
Væske er viktig
-Jeg har fått god hjelp av Bjørn de siste ukene. Det skulle egentlig bare mangle, for det er han som oppfordret meg til å melde meg på, sier kenyaneren og ler hjertelig.
Dæhlie skal ikke gå Vasaloppet, men han har kommet med gode tips til Boit.
- Hva har han sagt?
— Han har sagt at det er veldig viktig at jeg passer på å drikke mye. Det er viktig når man skal gå så langt. I tillegg er det viktig at jeg klarer å holde på rytmen, slik at jeg ikke stivner lenge før mål, sier Boit.
17. mars skal de to kameratene gå Birkebeineren sammen.
