Finansminister Siv Jensen (Frp) og kulturminister Trine Skei Grande (V) hadde med seg gladnyheten da de besøkte daglig leder og brygger på Grünerløkka Brygghus, Kjetil Johnsen, mandag kveld.

– Dette er kjærkomne penger i en situasjon hvor man som gründer jobber lange dager og av og til sliter med stram økonomi og dårlig likviditet, sier Johnsen til NTB.

For Grünerløkka Brygghus vil avgiftskuttet bety 350.000-400.000 kroner ekstra i kassen, en tryggere hverdag og kanskje også en mulighet for å kjøpe nytt utstyr, ifølge gründeren.

Avgiftslettelsen anslås til om lag 15 millioner kroner. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018 legges fram 15. mai.

Forslaget omfatter bryggerier som produserer under 500.000 liter øl med styrke fra 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol, altså øl som kan selges i butikk. Avgiftslettelsen gjelder for omsetningen av de første 200.000 literne.

Gründere

Antallet mikrobryggerier i Norge har vokst kraftig de siste årene, og det er i dag rundt 150 slike produksjonssteder rundt om i landet.

– Å støtte opp om småbedrifter og gründere er noe av det viktigste vi kan gjøre i næringspolitikken. Med dette forslaget vil regjeringen bidra til at flere bryggerigründere sikrer og skaper arbeidsplasser rundt om i landet, sier Jensen til NTB.

Tiltaket vil sørge for hjelp til små gründere, mer variasjon i tilbudet på mat og drikke og et løft for dem som bidrar til at håndverket ølbrygging blir ivaretatt, mener Grande.

– Og det er god distriktspolitikk. Mange bryggere har et entusiastisk publikum lokalt, men sliter med å få det til å gå rundt. Nå kan de få det til å gå rundt, sier hun til NTB.

KrF og ESA

De tre regjeringspartiene har ikke flertall i Stortinget og skal forhandle med KrF om budsjettet. Jensen er klar på at forslaget ikke utfordrer norsk alkoholpolitikk.

– Dette er ikke snakk om at det blir billig øl. Det er snakk om å heie fram gründere som jobber fram produkter som ikke nødvendigvis er billige i utgangspunktet. Dette er ikke først og fremst et alkoholpolitisk virkemiddel, sier Jensen.

– Jeg tror ikke KrF ser på dette som en trussel mot alkoholpolitikken. Det kommer ikke til å øke konsumet, men kvaliteten, istemmer Grande.

Avgiftsreduksjonen trer eventuelt i kraft når den er godkjent av EØS-tilsynet ESA og vedtatt av Stortinget.

Næringsutvikling

Avgiftskuttet vil berøre 114 bryggerier som er med i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– Småskalabryggeriene sto i fjor for 4,4 prosent av ølkonsumet i Norge og 25 prosent av sysselsettingen i norsk bryggerinæring, sier direktør Petter Nome.

Avgiftskuttet innrettes trinnvis, slik at det gis en avgiftsrabatt på 20 prosent for de første 50.000 literne. Deretter gis det 15 prosent rabatt for volum mellom 50.000 og 100.000 liter, 10 prosent for volum mellom 100.000 og 150.000 liter og 5 prosent for volum mellom 150.000 og 200.000.

Avgiftsreduksjonen omfatter kun små bryggerier som er juridisk og økonomisk uavhengig av andre bryggerier, som produserer på en eiendom atskilt fra andre bryggerier og som ikke brygger øl på lisens.