Matematikkresultatene for ungdomsskoleelevene i Norge og Sør-Korea er stikk motsatt. Her til lands oppnår knapt hver tiende elev karakteren 5 eller 6, mens flere enn hver tredje elev i Sør-Korea hevder seg i toppen.
Regler er tema på foreldremøter i hele Norge. Slik har denne klassen løst det:
Ikke ringe/tekste til hverandre etter kl. 20.30. Mobilen bør ikke være på soverommet om natten.
Så økte kompetansen uventet raskt
Men det finnes unntak fra denne statistisk triste realiteten for norsk skole. Et av dem er Engebråten skole på Grefsen i Oslo .
Skolen har i mange år vært kjent for sitt gode realfagsmiljø, men da lærerne for to år siden startet dybdeundervisning responderte elevene uventet positivt:
I en 9.klasse har nesten to av ti – 20 prosent – av elevene forsert ungdomsskolepensum i matematikk. I samarbeid med Nydalen videregående skole følger de pensum i teoretisk matematikk for førsteklasse.
To lærere med inspirasjon fra Asia
Skage Hansen har arbeidet som matematikklærer i 14 år og er inspirert av undervisningsmetodene i blant annet Singapore. — Etter at vi la om undervisningen for to år siden, har kompetansen økt – både for de beste matteelevene, som ligger foran pensum, og for elevene som følger vanlig pensum, sier han.
Inspirert av forskning knyttet til matematikkundervisningen i Sørøst-Asia la lærer Skage Hansen og hans kollega Gro Ludvigsen om hele undervisningsopplegget for ungdomstrinnet:
Lærebøker og tradisjonelle lekseoppgaver ble supplert medvideosnutter på Internett, der pensum blir gjennomgått og oppgaver forklart.
Filmene og oppgavene brukes som hjemmelekse og er samlet i en stor ressursbank hvor elevene kan gå tilbake hvis de trenger det.
Utvalget for Fremtidens skole har også vært en viktig rettesnor for de to lærerne i utviklingen av «Engebråten-modellen» i matematikkfaget.
— Vi føler at vi har ligget litt foran hele veien og at vi er i takt med den nye utviklingen av matematikkfaget, sier Skage Hansen. Det er han som har laget alle videoene som ligger gratis på nettet.
Strengere fraværsregler kan ramme trafikkopplæring
Tar hele emnet i en bolk
— Vi satset på dybdelæring og problemløsning fra første dag i 8. klasse. Vi ville bygge en skikkelig grunnmur slik at elevene har de nødvendige verktøyene til å løse gradvis vanskeligere oppgaver, forteller Hansen.- Vi forventer at de behersker de fire regneartene når de kommer fra barnetrinnet. Vi repeterer før vi går i gang med å jobbe oss systematisk gjennom hvert emne for hele ungdomstrinnet, slik at når vi er ferdig med «tall og tallregning», så har elevene allerede snust litt på pensum for videregående skole. Så fortsetter vi med «algebra og ligninger» osv. De får bruke ferdigheter og kunnskap de har opparbeidet seg, slik at repetisjon blir naturlig.
Hvordan skal elevene lære mer uten at lærerne drukner i et overlesset pensum og elevene klikker seg bort i den digitale informasjonsflommen?Hva må ut i fremtidens skole?
Elever: Matte blir morsomt
9.-klassingene som går i den aktuelle, viderekomne matematikklassen er svært fornøyde med undervisningen gjennom videofilmene. Som regel får de to oppgaver som hver tar 10–15 minutter å løse.
— Vi er mye bedre forberedt i klassen og da blir matematikken morsom, sier Sara Grini og Helene Bjerke, som begge tenker å ta matematikk for VG1 til våren og håper å ha 6'eren inne.
Det samme gjør Edvard Sandvik. Han har en søster som går i tredje klasse på videregående og har samfunnsfaglig matematikk. Snart har han tatt henne igjen.— Det fine med å bruke filmene, er at elevene får undervisning på det nivået de er. Det gjør også ar det er mye lettere å følge opp de svakeste elevene i klassen, blant annet ved å lage egne oppgaver til dem, sier Skage Hansen, som skaper klassemiljøer med god forståelse for matematikk.
Læreren flipper og elevene tagger:Også ved Hundsund skole utenfor Oslo er nye metoder tatt i bruk
Sørøst-Asia i verdenstoppen
Norske skoleelevers forståelse for matematikk har sunket i takt med at politikerne har snakket om behovet for å styrke matematikkferdighetene i hele skolen.
Våren 2015 gikk hver femte elev – 20 prosent – ut av 10. klasse med 1 eller 2 i standpunktkarakter i matematikk. Antallet i toppsjiktet var magert: kun 9 prosent av elevene fikk 5 eller 6 i standpunktkarakter.
I Sør-Korea var tallene diametralt motsatte: Bare 9 prosent av elevene presterte tilsvarende karakteren 2 og lavere, mens 31 prosent presterte til nivået for 5 og 6. I likhet med elever fra Shanghai, Singapore, Taiwan og Hongkong ligger de i verdenstoppen i matematikk. I PISA 2012 kom Sør-Korea på femteplass.
Foreldre organiserer seg mot lekser
Kunnskapsminister på klassetur
— Hva er det sørkoreanerne får til som vi ikke greier, tenkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og slo til med et skolebesøk da han likevel var i Seoul nylig – på en OECD-konferanse.
— Jeg oppdaget at vi har mange fordommer om sørøstasiatiske undervisningsmetoder når vi tror undervisningen består av pugg og oppgulp, sier Røe Isaksen som ble riktig fornøyd da han dro kjensel på et ord og bilde i matematikkboken jenteklassen brukte: Et bilde av den norske matematikeren Niels Henrik Abel!
Koreanerne har en plan...
Han forteller at den nye læreplanen for matematikk som sørkoreanerne innførte i 2013, legger stor vekt på problemløsning, kreativitet og matematisk kommunikasjon. Disse ferdighetene er definert som nøkkelkunnskap for at landet skal hevde seg i det 21. århundre.
— Vi bør følge Sør-Koreas eksempel ved å gå mer i dybden i de matematiske emnene. Vår norske læreplan er full, og lærerne opplever at de må haste videre. Dermed blir det liten tid til problemløsing – at elevene praktiserer det de har lært.
— Jeg er også sikker på at den femårige lærerutdanningen vil føre til at langt flere nye lærere vil bruke ny forskning i sin undervisning. I tillegg er styrking av den gode faglæreren veldig viktig, sier kunnskapsministeren som gleder seg over at skoler som Engebråten allerede er langt fremme når det gjelder å utvikle nye undervisningsformer som gir bedre resultater for elevene.
En viktig forutsetning for å lykkes er derfor at norske lærerne blir flinkere til å lære av hverandre og bruke de gode eksemplene.
Venner gir makt i klasserommet
...og en metode:
Kunnskapsministeren viser også til et forskningsprosjekt i Storbritannia hvor ti tusen elever på 90 barneskoler og 50 ungdomsskoler deltok for å undersøke hvilken effekt sørøstasiatiske undervisningsmetoder hadde på deres læring.
Han oppsummerer slik:
— Forskerne konkluderte med at elevene lærte mer med færre temaområder slik at de fikk konsentrere seg om å forstå emnet fullt ut før de gikk videre. Dette til tross for at undervisningen skjedde i store klasserom.
Slik vil de dempe prestasjonspresset på dagens ungdom
Tre av fire unge tror på en lykkelig fremtid
Er det for mye testing i skolen?
Slik svarer seks skoleeksperter.