Vi er på det eksklusive gårdshotellet BesteBakken i Hafslo like ved Sogndal.
Danske Benjamin Bro-Jørgensen (26) går rundt i en hage han i løpet av det siste året har brukt ni uker på å bygge opp.
Bro-Jørgensen har tatt fenomenet permakultur til Norge.
Han tror BesteBakken er det eneste hotellet i Norden som har en hage bygget etter denne filosofien.
Den er også den klart største i sitt slag i landet.
— Permakultur er en forkortning for permanent kultur. Det er en egen designfilosofi. Etablering av noe vedvarende, med flerårige vekster. I landbruket er det mest ettårige vekster. Det blir ikke brukt kunstig gjødsel eller sprøytemidler. Men ingen kommer og kontrollerer på samme måte som i økologisk landbruk. Vekstene må beskjæres litt hvert år for at de ikke skal vokse deg over hodet. Ellers skal ikke hagen trenge annet vedlikehold enn høsting.
Nøktern perle: Hytta ble lagt så lavt som mulig i terrenget
Mye egner seg i salater— I prinsippet skal du kunne forlate hagen i tre år og den er der fortsatt, sier Benjamin.
Du trenger ikke være redd for å få i deg giftige planter eller bær.
For her skal alt kunne spises. Mye egner seg godt i salater.
Her er grønnsaker og skudd som eksempelvis kan brukes som erstatning for isbergsalat.Dansken peker på at mye vi har rundt oss i dag og som vi bruker i mat, er et resultat av permakultur grunnlagt i tidligere tider.
— Olivenolje kommer eksempelvis fra en vedvarende kultur gjennom oliventrærne romerne plantet.
Bro-Jørgensen liker tanken på at arbeidet han legger ned i hagen på BesteBakken skal være til glede i mange generasjoner fremover.
Bor på en gård midt i storbyen: Skapte sitt eget hageunivers midt mellom blokker og rekkehus
Hagen overvokst etter sykdomLindis Alme er grunnlegger av hotellet sammen med mannen Odd Geir.
Hun forteller at hun ble syk av kreft for fire år siden og at det var bakgrunnen for at hun ble nysgjerrig på permakultur – både av praktiske og helsemessige grunner.
Hun er nå erklært frisk og tilbake i full sving i bedriften som har omsatt for 4–5 millioner kroner årlig de siste årene.
— Jeg tenker at hagen skal løse problemer, spesielt mine egne, sier hun.
Nå kan hun smile av situasjonen der hun kom hjem fra behandling og fant hagen overvokst.— Jeg brukte et år på å bli frisk. Da jeg kom tilbake, hadde hagen vokst meg over hodet. Det var så trist. På en måte så jeg på hagen hvor syk jeg hadde vært. Noen sa til meg at jeg burde sjekke opp permakultur. Så googlet jeg litt og fant Benjamin. Egentlig trodde jeg det var noen andre jeg ringte til. Jeg ringte feil og traff Benjamin, sier hun om tilfeldighetene som førte de to sammen.
— Jeg er målbevisst og har en visjon. Det å komme hit skal være en sanselig opplevelse. Det skal være fantastisk fint å hvile øynene på. Den eneste støyen er den du lager selv, sier Lindis. Hun legger også stor vekt på design og kunst på dette særegne stedet. Det startet med epletrær og masse ugress:
Komposterer trær
Historien til Benjamin handler også om tilfeldigheter.
På et seminar om permakultur møtte han sin norske kjæreste fra Vågå.
Siden klimaet der ikke er spesielt egnet for denne type hagebruk, kjøpte de seg et 15 mål stort småbruk på Tingvoll på Nordmøre for tre år siden.— Vi var ute etter et småbruk og fant det vi lette etter på Tingvoll. Jeg hadde aldri vært der før, forteller han.
På sin egen eiendom har han plantet ti mål med hasselnøtt-trær. Planen er å lage hasselnøttsmør og selge nøtter til jul. Innimellom trærne har han plantet andre vekster.
Siden det hverken brukes sprøytemidler eller kunstgjødsel i permakultur, er det utviklet system for gjødsling og brakklegging.
Til gjødsel brukes nitrogenfikserende blad og busker som hvitkløver, sibirertebusk, japansk sølvblad og plengress.Istedenfor å brakklegge et område med sprøytemiddelet Roundup, har han lagt en stor duk over.
Duken skal ligge ett år før området plantes med bærekraftige vekster.
Et innslag i hagen er såkalt Hügelkultur. Det vil si at trestammer blir kompostert i jordvoller som blir bygget opp og beplantet.
Kjørte 8,5 timer én vei for å få tak i den gamle søppeldunken:
Ser du hva Linda har laget lysholder av?
Drueplante tåler 25 minusVintrene i indre Sogn kan bli kalde. Det har Benjamin tatt hensyn til, selv om han har plantet både bambusrør, drue— og kiwiplanter.
— Bambusen er det jeg er litt usikker på, den skal tåle 23 minusgrader. Druesorten Koziminski tåler 25 minus. Alle plantene her skal overleve slik kulde, lover han.
Mange av plantene lager Benjamin selv på gården der han bor. Noe er norskprodusert, noe blir kjøpt fra Nederland og Danmark. Han kaller plantene for «naturens vitaminpille».— Vekstene er ofte næringsrike med dype røtter. Det er veldig sunne planter å spise siden de lager stoffer for å beskytte seg mot insekter og dermed har godt immunforsvar. Bruker du kunstig gjødsel blir veksten eksplosiv. Med økologisk dyrking blir plantene mer mineralrike.