KOMMENTAR: Det gjør ikke Norge hvis de presterer like ordinært som i går. Å reise til Rotterdam for å vinne betyr at Norge er i ferd med å skusle bort den lille VM-muligheten som var til stede foran gårsdagens kamp.

DEN NESTEN FORUTSATTE seier mot Makedonia. Derfor undres jeg over at Egil Olsen ikke våget mer i sluttminuttene. Makedonia mistet motet utover i 2. omgang, men Norge tok ikke mulighetene som bød seg. Egil Olsen snakket om å legge om til 4-4-2 hvis det ble nødvendig, og hadde til og med en kriseplan om å kaste Brede Hangeland frem i angrep de ti siste minuttene. Da det ble alvor våget ikke Egil Olsen å være gambler. Jokeren ble ikke brukt.

JEG VET AT DET KUNNE KOSTET Norge ett poeng, for Makedonia har en spiller som heter Goran Pandev. Han skapte en del ut av ingenting, og kunne ha straffet et mer offensivt Norge. Men jeg tror sjansen ville vært større for å straffe Makedonia enn det er å vinne mot Nederland, selv om nederlenderne ble VM-klare i går og egentlig ikke har noe å spille for.

IKKE MINST FORDI NORGE må klare seg uten Brede Hangeland mot de oransjekledde. Kapteinen og krumtapen vil bli savnet i heksegryten som De Kuip alltid er når Nederland spiller hjemme. Urutinerte Morten Fevang fremstår ikke som noen soleklar erstatter. Jeg ser ikke bort fra at Drillo setter John Arne Riise inn i midtforsvaret og lar raske Trond Egil Bertelsen ta venstrebackplassen. John Arne Riise har tross alt spilt mesterligafotball med Roma som stopper. Uten at jeg tror det er nok til å tukte Nederland.

0-0 BORTE MOT Makedonia er ikke isolert sett ille. Men Drillo har arvet et norsk lag som er i manko for VM-poeng. Derfor var både resultatet og utførelsen skuffende.

Men midt i skuffelsen ser jeg likevel klare norske forbedringer under Egil Olsen. Defensivt er vi sterkere. Hans rigide system gir motstanderne lite rom. Makedonia fikk litt av det den første halvtimen da avstanden mellom midtbanen og forsvaret ble for stort. Da slet Norge, men da Drillo fikk justert på det defensive, fremsto Norge tryggere og tryggere. Makedonia hadde tre gode muligheter, men Norge hadde den største.

PRESTASJONEN TIL JOHN CAREW da han slo tunnel på en forsvarer og spurtet fra den neste, var av internasjonal toppklasse. Avslutningen litt under det, men det var også en stor keeperprestasjon av burvokter Jane Nikoloski som hindret norsk scoring.

– Vi kan ikke stole på at slike raid lykkes. Det var skuffende at vi ikke skapte mer, oppsummerte John Carew selv etter kampen og satte ord på det største norske problemet. Det offensive spillet sviktet.

DE RASKE KONTRINGENE – varemerket til Drillo – var for sjelden å se. Det ble somlet for mye de gangene vi vant ballen. Dem var det mange av. I utypisk Drillo-stil gikk det for mye på tvers.

PASNINGSKVALITETEN var også svak. De norske midtbanespillerne lyktes sjelden med de avgjørende pasningene. Spesielt skuffet Per Ciljan Skjelbred, men de fleste andre offensivspillerne spilte heller ikke opp mot sitt beste. Og så lenge en spiller som Daniel Braaten ikke kunne gi John Carew mer støtte, ble oppgavene for vriene for Norges storvokste spiss.

DET HØRER MED til historien at Makedonia hadde studert Norge nøye og lot seg aldri friste til noen halsbrekkende offensiv. John Carew hadde to og tre mann rundt seg hele tiden og fikk dermed ikke arbeidsbetingelsene han helst ønsker seg på bortebane.

JEG TROR BARE SIGNALET med å sende Brede Hangeland i angrep de ti siste minuttene kunne skremt Makedonia. Nå ble det litt halvhjertet over den norske sluttspurten. Makedonia var slitne og desillusjonerte etter å ha stanget i den norske forsvarsmuren etter pause. Men Drillo våget ikke, og spillerne evnet ikke nok.

KAN NORGE SLÅ NEDERLAND onsdag kveld? Nei, jeg tror ikke det. Umulig er ikke noe i fotball, men at spillerne kan heve seg så mye i løpet av noen få dager, tviler jeg sterkt på. Det betyr ikke at Norge fortsatt ikke har muligheten til å bli toer i gruppen, men sannsynligvis vil vi eventuelt bli den svakeste toeren og ikke få sjansen til kvalikspill om VM-plass.

MEN NORGE OG DRILLO har ikke annet gjøre enn å jobbe knallhardt for å reise det norske landslaget igjen. Jon Knudsen spilte godt og forsvaret vokste utover i kampen. Derfor er det synd at stopperduoen Wæhler og Hangeland splittes onsdag. Men det er mulig å se en generell defensiv forbedring med Drillo tilbake i manesjen. Det er ikke mye å trøste seg med på en dag da VM-muligheten sannsynligvis forsvant. Men noe er det. Godt forsvarsspill legger grunnlaget for det meste i fotball.

EGIL OLSEN ER INGEN tryllekunstner. Han var ikke gambler engang i går. Men mannen har kunnskap som kan løfte det norske landslaget. Det tar tid, men ser vi tilbake er det ikke mer enn vel ett år siden vi ble ydmyket av Wales og Montenegro. Det går rett vei om ikke annet.

MENS VI VENTER på forbedringer kan vi bare håpe på et under i Rotterdam onsdag kveld. Hørte du det John Carew?