— Det går mye i grønnsaker. Men vi har andre varer fra mange land: Iran, Afghanistan, Tyrkia, Russland og Polen – det er de jeg kommer på i farten. Men det er flere, altså! sier Habibeh Torang.
For mange, både innvandrere og "vanlige norske", begynner den blide damen fra Iran å bli et kjent syn, der hun sitter i kassa hos 4 U Matvarer i Vestre Torv. Hun har full kontroll på hva som finnes og ikke finnes i de tettpakkede hyllene, og hun hjelper kundene med å putte varene i plastposer. Det må de gjøre sjøl hos de store dagligvarekjedene.
— Vanligvis er sønnen vår, Dilshad, her og hjelper til i butikken, men i dag kunne han ikke, så mannen min stilte opp i stedet, forteller Habibeh Torang. Dermed blir det Hossein Mohammadpou som viser rundt og forklarer om utvalget, for fruen må passe kassa. Det er jo der pengene kommer inn.
Kommer og går
I forrige uke skrev Fædrelandsvennen om Radio Televisjon AS, bedre kjent som Herman Justvik. Den tradisjonsrike butikken stenger snart dørene i Dronningensgate. Nokså ubemerket har minst like tradisjonsrike Alf Abrahamsen Ur & Optik i Henrik Wergelandsgate gjort det samme allerede. I Abrahamsens tidligere lokaler bygges nå økologisk frisørsalong. Går man litt lenger tilbake i tid, har Modellpels lagt årene inn. Det samme gjorde Sønnik for noen år siden. (En mindre etterfølger finnes riktignok i Kristian IVs gate.) Og butikken vi er vant til å kalle "Ivar Mjåland" i Markensgate eksisterer rett nok ennå, men under annet eierskap og navn.
Det er bare noen av de mest kjente. Andre, mindre profilerte handels- og servicevirksomheter som har vært i familiers eie lenge og hatt tilhold i Kvadraturen, har stille og rolig forsvunnet. Enkelte har gått konkurs, andre har valgt å gi seg mens leken har vært god.
Og hva kommer i stedet?
Mange ensartede kjedebutikker. Og et stigende antall ikke fullt så striglede innvandrerbutikker, særlig i Kvadraturens nordvestre hjørne. Se kartet, der har vi tegnet inn de vi har klart å finne. Kanskje er det enda flere.
Pionerene
— Vi er glade for all plassen vi har fått, for det blir stadig flere varer. De nyeste er fra Russland og andre land i Øst-Europa, beretter Phang Khac Mai. Han inngår i andre generasjon i familien som driver Vung Tau – pioneren blant dagens innvandrerbutikker, siden 2010 med tilhold i Tordenskjoldsgate.
31. januar er det asiatisk nyttår. Dermed går det unna med klassiske varer fra både Vung Tau-familiens opprinnelsesland Vietnam og andre land i samme verdensdel.
— Disse brukes til å pakke matvarer i når de skal stekes eller grilles. De gir en fin duft og riskakene får en delikat grønnfarge, sier Tu Quyen Thi Nguyen, kona til Phang. Hun viser fram en bunke pent pakkede bananblader.
Asia Butikken i Henrik Wergelandsgate, også den med vietnamesiske røtter, har tradisjonelt vært Vung Taus hovedkonkurrent. Men sannelig er det dukket opp flere i markedet de siste årene.
Lave kostnader
— Vi kan ikke konkurrere på innkjøpspriser, men på kostnader – særlig lokalleie og lønn, kommenterer afghanske Shafiq Olla Habib, der han står bak disken hos Oranos Habib i Kristian IVs gate. Han har nettopp ekspedert en kunde som ikke skulle ha eksotiske dagligvarer, men sende penger til familien i hjemlandet. Oranos Habib tilbyr nemlig pengeoverføring også, som agent for Riha Money Transfer.
— Om det går raskt? Maks tre minutter før mottageren kan hente beløpet på den andre siden, forvisser Shafiq Olla Habib.
I dagligvarekassa sitter svigerinne Nabila Habib. Blant alt som går gjennom og betales for, er varer fra Tyrkia, Afghanistan, Iran, Filippinene, Tunis og Marokko. "Mange kraftige smaker", lyder karakteristikken fra damen i kassa.
— Vi bestiller hos flere grossister i Oslo. Og så har vi noen vanlige, norske varer, opplyser de to Habib-ene.
— Blir det lange arbeidsdager?
— Noen ganger, men det går bra. Vi er fem stykker i familien som deler på butikkarbeidet.
Basar
Tilbake til Vestre Torv, som har fått et aldri så lite basarpreg på gateplan. At én av butikkene der heter Vestre Asia Bazar, bare understreker saken.
— Ja, jeg er sjefen. Og jeg er fra Bangladesh. Jeg har mann og fire barn. Alle jobber her når de kan, fastslår Nazma Monir og gliser godt under hodepryden.
— Åpningstider?
— Fra 10 til 19, og kanskje litt til.
Så en svipptur til Dronningensgate. Der ligger en forretning med det geniale navnet "Polsk Butikk", riktignok fulgt av jentenavnet Ewa.
— Vi åpnet 21. juni 2013, men akkurat nå må vi holde stengt, sier Ewa Dubicka og virker litt lei seg. Problemet er at det har brent. Mye må fikses.
— Vi har kun polske varer, så som pølser, surkål og sylteagurker. Det kommer polakker helt fra Larvik for å handle. Jeg holder meg i butikken, mannen min kjører til Polen for å kjøpe inn.
— Åpningstider her?
— Å, det er vel de vanlige. Men vi selger mest på søndager.
— Er ikke polakker gode katolikker som holder hviledagen hellig?
— Jo, men folk kommer innom her når de har vært til messe i St. Ansgar katolske kirke. Det er veldig populært, fastslår butikkgründer Ewa Dubicka.
Ønsker velkommen
— Fremveksten av de innvandrerdrevne dagligvarebutikkene i Kvadraturen er en naturlig følge av at Kristiansand urbaniseres enda mer. Det er en utvikling jeg ønsker velkommen; den beriker byen, sier Harald Andersen, daglig leder for interesseorganisasjonen Kvadraturforeningen.
Andersen har registrert at innvandrerbutikkene klarer å treffe sine "egne" kundegrupper, men også i stigende grad klassisk norske.
— Butikkene holder ofte høy kvalitet på krydder og grønnsaker. Dessuten har de et sortiment som gjør det mulig for nordmenn å smake litt på den store verden uten å reise.