— Situasjonen er svært alvorlig. Alle prognoser tyder på at vi kommer til å få en stor lærermangel i årene fremover, sier Elaine Munthe.

Hun er leder for den såkalte følgegruppen for de nye lærerutdanningene, som ble innført i 2010. Da delte man lærerutdanningen i to, en for 1.-7 trinn og en for 5.-10. trinn.

I dag legger de frem sin femte årlige rapport. Ekspertene er svært bekymret for rekrutteringen av lærere, spesielt de som skal undervise de minste barna. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 38 000 lærere i 2025. Lærerreformen skulle blant annet øke rekrutteringen. Men mens antall primærsøkere i all høyere utdanning har økt med nesten 15 prosent, har søkerne til grunnskolelærerutdanningene bare økt med drøye syv prosent. Samtidig er frafallet høyt. Dyre reklamekampanjer for å øke rekrutteringen har ikke gitt den ønskede effekten.

— Konsekvensen blir at det blir ufaglærte og ukvalifiserte lærere i skolen, sier Munthe.

Mange klarer ikke mattekrav

Som en del av sin store lærersatsing, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gått inn for at lærerstudenter må ha karakteren fire i matematikk fra videregående. Dessuten vil han innføre en ny lærerstilling, «lærerspesialisten». De skal få høyere lønn og mer ansvar enn kollegene. Men følgegruppen er skeptisk. Munthe peker på det paradoksale ved at en student, som vil bli norsklærer, kommer inn med karakteren fire i matematikk og tre i norsk. Men det hjelper ikke om han har en femmer i norsk og treer i matematikk.

— Det kan få enda flere negative konsekvenser for rekrutteringen. Man kan si at de kan ta eksamener om igjen eller forkurs, men det blir veldig mye mer tiltak, sier hun.

— Vi ønsker lærere som er dyktige i fagene de underviser i. Vi ser poenget med å ha et høyt inntakskrav, men da kan man i stedet heve kravet til total poengsum, mener hun.

Tall fra Samordna Opptak viser at hver fjerde av dagens lærerstudenter ikke ville klart det nye mattekravet.

Nei til «lærerspesialister»

Om de nye «lærerspesialistene» står det i rapporten:

«Følgegruppen mener det er særlig viktig at dyktige lærere jobber i begynneropplæringen, og at eventuelle økonomiske incentiver heller bør benyttes til å gjøre det mer attraktivt å være lærer på 1.-4. trinn».

De mener videre at det er «avgjerande at læreryrket blir gjort meir attraktivt for at ein skal kunne lyskast med rekrutteringsarbeidet.»

Nedskriving av studielån

Derfor foreslår de at Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med kommunene (KS), bør vurdere økonomiske gulrøtter, for eksempel nedskriving av studielån eller økt lønn for lærere.

De viser til at lønnsgapet mellom lærere og andre yrkesgrupper har økt det siste tiåret. Norske lærere med 15 års erfaring tjener under snittet blant landene i OECD (Organisasjonene for økonomisk samarbeid og utvikling), ifølge en OECD-rapport.

Forsvarer tiltakene

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet skriver i en epost at de mener kravet om karakteren 4 i matte gir en god indikasjon på evnen til å gjennomføre et krevende studium, og i tillegg kan bidra til å gjenreise lærerutdanningenes prestisje.

Når det gjelder lærerspesialister, understreker Haugstad at disse også kan undervise på 1.-4.trinn, og at hensikten er at lærere kan gjøre karriere uten å gå over i administrasjonen.

— Regjeringen vil fortsatt jobbe for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Når det gjelder flere av de konkrete forslagene her, så må vi få lov til å komme tilbake til dem. Vi har nettopp mottatt rapporten, avslutter Haugstad.