Tilbudet utgjør ifølge Landbruksdepartementet en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,5 prosent. Landbruks— og matdepartementet foreslår å kutte rene overføringer fra staten med 250 millioner kroner, mens prisene skal økes med 340 millioner kroner. Det betyr at det er forbrukerne som skal betale bøndenes lønnsøkning.
– Det er provoserende at regjeringen i sitt tilbud foreslår å ta overføringene til jordbruket ned, sier Merete Furuberg, leder i småbrukarlaget, i en pressemelding.
Både hun og Norges Bondelags Nils T. Bjørke møtte tirsdag statens forhandlingsleder Leif Forsell for å motta tilbudet.
Ifølge Forsell innebærer det en lønnsøkning på 3,5 prosent, noe som er i tråd med det andre lønnstakere ligger an til å få.
– Kritisk lavt
Bøndene krever en økning på 1.350 millioner kroner i årets oppgjør, hvorav 965 millioner kroner skal komme over statsbudsjettet.
– Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og styrke lønnsomheten i næringa, er dette overraskende, sier Bjørke.
De har frist til 16. mai med å bli ferdige, men hvis det blir brudd, er det Stortinget som bestemmer hva bøndene får.
Melkekvoter
Forhandlingene dreier seg også om betingelser for driften i jordbruket. Staten ønsker å oppmuntre til større bruk og økt produksjon. Landbruksdepartementet går blant annet inn for en betydelig økning i melkekvoten til et tak på 1,2 millioner liter melk. Dagens kvote er på 400.000 liter melk for enkeltbruk. Landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) tilbud innebærer altså en tredobling.
Samtidig går regjeringen inn for å fjerne en rekke utjevningsordninger mellom små og store bruk slik at fordelene med å drive smått minskes.
Furuberg mener dette innebærer å «ta fra de mange og gi til de få». Bøndene mener dessuten at større melkebruk vil bli mer avhengig av importert kraftfôr.
Dette mener bøndene ikke er i tråd med ønsket om et mer klimavennlig jordbruk, ei heller målet om økt norsk selvforsyning.