Av de 50 selskapene som Clean Clothes Campaign (CCC) har undersøkt, har de ikke funnet noen som garanterer at arbeiderne som lager klærne deres får en lønn å leve av. Og bare et fåtall av selskapene har gode nok planer for å få dette til i løpet av kort tid, mener organisasjonen.
Mange av selskapene som er undersøkt har butikker og/eller produkter i Norge. Noen av dem som får sterkest kritikk er for eksempel Mango og VF corporation, selskapet som lager buksemerkene Wrangler og Lee.
Nike, Gap, «Magnus Carlsen-merket» G-Star og Bestseller (Jack & Jones, Vero Moda ++) får skryt for at de anerkjenner behovet for en levelønn, men kritikk for at de gjør lite.
SE ALLE EPISODENE AV VÅR NYE SERIE «SWEATSHOP» HER
Zara «best i test»
Av selskapene som havner i den beste kategorien «På vei til å øke lønningene, men ikke nok ennå» er det fire selskap — Inditex, Marks & Spencer, Switcher og Tchibo.
Inditex har flere Zara-butikker i Norge. Grunnen til at de får såpass høy score er blant annet at de jobber med både organisasjonsfrihet og å sikre at arbeidere får ordentlig betalt.
Men CCC mener de har mye å gå på, blant annet viser de til at de mangler en strategi for å heve lønninger der det ikke er en utbredt fagforeningskultur.
H&M kommer i den neste beste kategorien (av fire), sammen med Adidas, billigkjeden Primark, Puma og New Look.
Her kan du lese hele rapporten
Kjempetragedie hjalp
— De internasjonale kleskjedene er blitt flinkere. Det har blant annet vært mer press mot dem, og mer oppmerksomhet fra media.
Det er hovedkonklusjonen til Per Nitter Bondevik, daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH).
Organisasjonen han leder ble startet på initiativ fra Kirkens Nødhjelp, HSH (nå Virke), LO og Coop Norge, og organiserer nå blant annet flere kleskjeder.— Det er nok en helt annen erkjennelse nå av at man har ansvar for produksjonen selv om man ikke eier den, enn det var for noen år siden.
Katastrofen i Rana Plaza i Bangladesh i fjor vår «ga også et kraftig spark» til bransjen, ifølge Bondevik.
— Selv om det var tragisk førte det blant annet til bedre brann- og bygningssikkerhet. Det samlet også mange internasjonale kjeder til å inspisere fabrikker.
- Hva er det som fortsatt mangler?
— De vanskeligste problemstillingene er det vanskelig for enkeltselskap å fikse selv, med mindre de velger å kjøpe fabrikken selv. Selv ikke H&M eller Walmart kan diktere lønnsnivået i et land.
LES OGSÅ:
- Ulykken har satt søkelyset på tekstilarbeidernes hverdag
Samarbeid og fagorganisering
Bondevik mener at nøkkelen er at kleskjedene samarbeider mer, fagorganisering og til slutt at man ender opp med lokale lønnsforhandlinger.
— Men det er gullstandarden, og det er langt frem der.
Debatten om såkalt levelønn mener Bondevik er vanskelig.
— Det er noen land hvor det er enighet om at det er langt opp fra minstelønn til levelønn. Mens i andre land er det mindre forskjell. I Bangladesh gikk minstelønn kraftig opp i fjor, men mange mener det likevel er langt fra lønn til å leve av. Samtidig frykter industrien for at økte lønnskostnader fører til konkurser eller tap av arbeidsplasser dersom kjedene flytter produksjonen til et annet land.
Se første episode i vår nye TV-serie «Sweatshop» hvor tre norske ungdommer drar til Kambodsja for å se hvordan klærne deres blir laget.
Ikke nødvendigvis bedre å kjøpe dyre klær
Dersom du går på et kjøpesenter og skal ha deg en bukse kan du få en fra noen få hundrelapper til godt over tusenlappen. T-skjorter kan variere i pris fra 50-lappen til over 500. Men dersom du kjøper den dyreste buksen betyr ikke det at de som har laget den buksen har bedre lønns— og arbeidsforhold enn de som har laget den billige buksen.
— Nei, buksene kan være laget på samme fabrikk. Det kan være snakk om annen type tråd eller bedre type stoff, sier Bondevik i Initiativ for etisk handel.
I rapporten fra CCC er det heller ikke noen automatikk i at billigklær kommer dårlig ut, eller at de som lager dyre klær, kommer godt ut. Flere billigkjeder gjør det relativt godt, mens en del mer eksklusive dyre merker kommer langt nede på rangeringen.
Uansett er lønnen til arbeiderne en veldig liten del av utsalgsprisen. Når du kjøper dyre klær er det gjerne designet, merket og markedsføringen du betaler i dyre dommer for.
- Hva kan forbrukerne gjøre for å kjøpe klær som er laget av arbeidere som har ok forhold?
— Jeg kan ikke garantere for enkelte plagg. Men jeg ville ha prioritert selskap som har sagt at «dette er viktig for oss», og som har en plan og rapporterer åpent om både utfordringer og fremskritt i arbeidet. Det finnes også en del nisjeselskap som har full kontroll over verdikjeden.
Her er en oversikt Grønn hverdag laget over hvor man kan kjøpe «etiske klær».
LES MER:
Her sydde de klær for 30 selskaper. Bare ett av dem har betalt erstatning til ofrene.
Få vil forklare dårlig resultat
Aftenposten har tatt kontakt med følgende selskaper for å høre hva deres kommentar til undersøkelsen er:
Esprit, Mango, VF Corporation (har blant annet Lee, Wrangler, North Face og Timberland), Pentland (Speedo , Kangaroos og Mitre++) og danske IC Companys (Tiger of Sweden, By Malene Birger, Peak Performance++). Alle disse selskapene havnet i den dårligste kategorien til Clean Clothes Campaign og har merker som er vanlige i Norge.
Kommunikasjonssjef Mona Schmadl i tyske Esprit sier at selskapet tar rettferdighet veldig alvorlig og at de har vært engasjert i levelønnspørsmålet en tid.— Men vi aksepterer ikke rapportens konklusjon at vi ikke gjør noe. Vi kan ikke endre lønningene alene, og må jobbe sammen med andre for å få gjennom varige løsninger, sier Schmadl og viser til flere initiativ de er med på.
Det står i kontrast til rapporten hvor det hevdes at klesgiganten har liten oversikt over sin verdikjede. Samt at de ikke har noen strategi for å forbedre lønn eller arbeidsforhold i fabrikkene som lager klærne deres.
De andre selskapene vi har sendt en forespørsel til har ikke svart.
Disse selskapene ga ikke informasjon til Clean Clothes Campaign:
Mange av selskapene har ifølge rapporten ikke gitt nok informasjon som gjør at de kan bli vurdert i rapporten. Dette er de selskapene:
Armani, Asda, Benetton Group, Celio, Desigual, Diesel, Hugo Boss, Kik Textiles, Levi Strauss & Co, LPP, Mexx, Replay jeans, S. Oliver, Tod's og Vuitton.