Ett element i regjeringens forslag til statsbudsjett er å redusere gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendommer ut av familien, fra opp mot 50 prosent i dag til 25 prosent. I en e-post fylkesbondelagene i Agder sendte til hele sørlandsbenken like etter at statsbudsjettet ble kjent, kommenterte vi dette slik: «Dette er bra og i tråd med forslag Norges Bondelag har spilt inn i flere omganger, og i tråd med felles mål om at flere eiendommer skal komme på salg». Dette kan da ikke kalles annet enn en positiv tilbakemelding?

Men ellers har Foss rett i at næringa har negative kommentarer til regjeringens skattepolitikk. Da Høyre og Fremskrittspartiet i sin regjeringserklæring fra 2013 skrev at de vil «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling», ga det selvfølgelig positive forventinger. Foreløpig har forventningene stort sett blitt møtt med skatteskjerpelser, og da er det vanskelig å være positiv.

Det kan sies mye om såkalt næringsnøytral politikk, men landet vårt hadde sett ganske annerledes ut om vi skulle ha styrt landet etter det prinsippet fram til nå.

I budsjettet for 2014, da folk flest jublet fordi arveavgiften ble fjernet, utløste regelendringer en reell økt skattebelastning ved overdragelse av landbrukseiendommer. Bondelaget beregnet at skatteøkningen kunne bli i størrelsesorden 500.000 ved overdragelse av et alminnelig gårdsbruk.

Det regjeringen gjør i forslag til budsjett for 2016, i tillegg til å redusere skatt ved salg ut av familien, er å innføre en skatt på 25 prosent ved salg internt i familien. Regnestykker foretatt av landbruksøkonom Ole Christen Hallesbye har vist at dette kan utgjøre fra 70.000 og opp mot 600.000 for en familiegård, mest for dem som har gjort tunge investeringer. Flertallet av gårdsoverdragelser skjer internt i familien. Og når det totalt foreslås ni milliarder i skattelette i kommende statsbudsjett, forventes det virkelig at landbruket skal juble på et slikt grunnlag?

Foss har rett i at generell reduksjon av skattesatser på næringsinntekt og formue også har virkning for landbruket, men det monner lite i forhold til de to skatteskjerpende grepene som er nevnt ovenfor.

Høyre og Foss er opptatt av forenklinger og likebehandling næringer i mellom. Det kan sies mye om såkalt næringsnøytral politikk, men landet vårt hadde sett ganske annerledes ut om vi skulle ha styrt landet etter det prinsippet fram til nå. Det er nok å nevne oljesektor, mediepolitikk og skipsfart.

På punktet om gevinstbeskatning på landbrukseiendommer kan vi imidlertid sikkert bli enige med regjeringen om likebehandling. Vi anbefaler å ta en titt i bakspeilet. Fram til 2004 var alle gårdsoverdragelser skattefrie så lenge selger hadde eid gården i minimum ti år.