Vi er enige i at vi er nødt til å gå mot et null-utslippssamfunn og at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. Samtidig er det et fundamentalt prinsipp at vi skal bruke krefter og penger på de tiltak som virker best og gir mest igjen per krone brukt. Det såkalte kost-nytte prinsippet.

I debatten om hvilke energikilder vi skal satse på fremover og innen hvilke felt vi på Sørlandet best kan bidra for å redusere klimapåvirkningen, spriker ting i ulike retninger. Uten å kommentere alt innenfor alle områder, vil vi gjerne si noe om produksjon og bruk av energi med en sørlandsk vinkling.

Grønne sertifikater

Norge og Sverige har gått sammen om et marked for grønne sertifikaterfor å fremme ny produksjon av fornybar energi. Dette er veldig bra, men det betyr ikke at alle prosjekter som kommer opp er gode. Fylkestinget i Vest-Agder har bla. gått imot at det gis konsesjon til vindkraftprosjekter, først og fremst fordi naturinngrep og skadevirkningene særlig på fugl, blir store. At prosjektene i tillegg blir dyre sett i forhold til alternativene, er ikke en politisk sak, men bidrar ikke til å fremme prosjektene. Når vi i regionen har betydelige uutnyttede muligheter innen vannbasert småkraft, har vi ment at dette kunne være en bedre ende å starte i.

Når vi i regionen har betydelige uutnyttede muligheter innen vannbasert småkraft, har vi ment at dette kunne være en bedre ende å starte i.

Det har i den senere tid vært røster som har hevdet at vi må bygge ut energiproduksjon lokalt basert på sol og vind — med det formål å bygge lokal industri innenfor sol og vind. En talsmann for tanker i den retning har bla. vært SVs Alf Holmelid. At det skulle være nødvendig å installere en masse solcellepanelerpå Sørlandet for at sørlandsk industri skulle kunne hevde seg globalt innen solenergi er en logisk feilkobling. Se på Elkem Solar! Det er selvfølgelig hyggelig å ha noen solstrøm-anlegg å vise frem lokalt, men strømmen som produseres er ikke bare dyr, den lages også på den tid av året hvor behovet er minst og prisene tradisjonelt lavest! Er det ikke fornuftig og godt nok å trekke på erfaringer fra land som har betydelig bedre forutsetninger for å produsere solkraft?

Grønn energi?

Hva med anvendelsen av lokalt produsert, grønn energi? Her har vi mange gode eksempler på bedrifter, særlig innen Eyde-nettverket. Bedrifter som med topp moderne, effektive prosesser fremstiller produkter med mindre energiforbruk og lavere utslipp enn andre steder i verden. Dette er god miljøpolitikk! Vi eksporterer produkter og skaper verdier lokalt, samtidig som vi bidrar til reduserte utslipp globalt.

Vi eksporterer produkter og skaper verdier lokalt, samtidig som vi bidrar til reduserte utslipp globalt.

Og så noen ord om kraftutveksling over landegrensene. Fra tid til annen blir det hevdet fra enkelte at vi hadde vært bedre stilt uten de store utenlandskablene og at vi i alle fall må ha muligheten til å beholde (den billige) strømmen for oss selv når det er lite vann i magasinene. For en misforståelse! Norge har hatt enorme gevinster av denne kraftutvekslingen. Siden kraftmarkedet ble liberalisert tidlig på 90-tallet har vi unngått å bygge ut ny vannkraftproduksjon for mange milliarder. Vi har kunnet eksportere kraft til kontinentet når kraftprisene er høye (på dagen) og importere kraft når prisene er lave (på natten). I tillegg har vi en buffer ved at vi kan trekke på en kraftproduksjon som i liten grad er avhengig av vær og vind.

Miljøvennlig kraft

Systemet med kraftutveksling viser hvordan en markedsmekanisme kan brukes som et verktøy for å oppnå fordeler for begge parter samtidig som våre kraftmagasiner bidrar til å utnytte den miljøvennlige kraften i systemet maksimalt. Et eksempel her er den stadig økende produksjonen av vindkraft på kontinentet. I et system der vindkraft skal spille sammen med kull-, gass- og kjernekraft, er det en betydelig utfordring å tilpasse produksjonen til forbruket fra minutt til minutt. Her kan vår regulerbare og fleksible vannkraft bidra ved å «gi gass» eller holde igjen på en måte som gir gevinst for alle. I tillegg til å utnytte magasinkapasiteten slik den er i dag, kan fordelene med kraftutveksling økes ved å installere pumpekraft, en mulighet det ligger godt til rette for med vår nærhet til kontinentet.

Skal vi så redde verden alene?

Skal vi så redde verden alene? Nei, og ikke bare det, våre bidrag vil uansett være forholdsvis små i den store sammenheng. Men det vi kan gjøre er å konsentrere oss om de områdene vi er best på og ikke miste fokus ved å skulle gjøre alt, over alt, hele tiden. Vi må vurdere nytten opp mot kostnadene, det er jo sånn vi får de beste resultatene!