— Hva vil ordføreren gjøre for å sikre at gravide kvinner i en sårbar situasjon ikke legges stein til byrden i forbindelse med legekonsultasjoner om abort? spør Venstres Eva Kvelland og Solveig Nilsen , som vil vite om

Solveig Nilsen (V)

ordføreren er enig i at Kristiansand kommune bør si nei til reservasjonsrett for fastleger.

— Jeg tror Høyre i Kristiansand vil vurdere denne saken grundig. Det er ingen automatikk i at de skal være mot vårt forslag, sier Eva Kvelland til Fædrelandsvennen.

Kvinners situasjon

Venstre legger samtidig fram et forslag til vedtak, der reservasjonsretten avvises av bystyret i Kristiansand fordi de foreslåtte lovendringene vil kunne medføre et dårligere offentlig helsetilbud, og sette gravide kvinner i en vanskelig situasjon. Videre heter det i forslaget at hensynet til den enkelte leges etiske overbevisning er tilstrekkelig ivaretatt gjennom abortloven, og at bystyret derfor ikke vil åpne for reservasjonsrett mot henvisning til abort i Kristiansand kommune.

— Er dette et forsøk på å omgå regjeringens forslag?

— Nei, statsråden har lagt opp til at det skal være en reserveringsmulighet - ikke en reserveringsrett. Derfor gir han kommunene anledning til å selv bestemme. Det er de som har ansvar for fastlegene, sier Kvelland.

Abortkamp på legekontor

Overfor Fædrelandsvennen har tidligere kommunelege Vegard Vige antydet at kun to til tre av byens 75 fastleger har vurdert å reservere seg mot å henvise kvinner til sykehuset for abort.

— Det er så få at det neppe vil skape praktiske problemer, sa han til Fædrelandsvennen.

— Om det er én eller ti som reserverer seg, så er prinsippet det samme. Og konsekvensen den samme for den kvinnen som blir avvist i døra av legen sin. Moralske rullegardiner og abortkamp har ingenting på et legekontor å gjøre, sier Kvelland.

— Et fastleges yrkesutøvelse er blant annet regulert av norsk lov. Da kan de ikke velge vekk de delene de ikke liker. Tenk om en høyesterettsdommer skulle velge hvilke lover han ville følge og ikke? spør Kvelland og legger til at det er en menneskerett å ha en etisk samvittighet, men ikke å bli fastlege.