Real Madrid jakter på trofé nummer 10 i den gjeveste Europa-cupen.

Atlético Madrid ønsker å revansjere finaletapet for Bayern München for 40 år siden.

Champions League-finalen på Estádio da Luz lørdag 24. mai kunne neppe blitt flottere: To byrivaler for første gang i en finale. Fattig mot rik. Lillebror mot storebror. El Derbi Madrileño.

Men spesielt én mann er nok uenig i den påstanden: José Mourinho — portugiseren som er oppvokst i Setúbal, snaue fem mil fra Estádio da Luz. Mourinho hadde en drøm om å krone en fantastisk managerkarrière ved å løfte Champions League-trofeet på hjemmebane. Og samtidig bli den første som vinner turneringen for tre forskjellige klubber.

Men på Stamford Bridge ble han stoppet av treneren som ligner mest på ham selv i europeisk klubbfotball, Diego Simeone.

Klare likheter

Da Ardan Turan scoret 3-1, og avgjorde Champions League-semifinalen mellom Chelsea og Atlético Madrid, løp Simeone ned til hjørneflagget.

Feiringen minnet om da Mourinho gjorde det samme etter å ha sendt Manchester United ut av Champions League i mars 2004. Også det på engelsk jord.

De to profilene har klare likheter.

Personlighet. Stil. Prestasjon. I likhet med Mourinho får Simeone sine spillere til å fly.

Simeones Atlético er det «fattigste» laget som har spilt seg til en Champions League-finale siden nettopp Mourinhos Porto klarte det for 10 år siden.

Men ironisk nok ble Mourinhos Chelsea onsdag kveld utspilt av et Atlético-lag som har flere trekk vi kjenner fra Mourinho-fotballen.

Kompakte i forsvar. Kraftfulle og disiplinerte på midtbanen. Sylskarpe på kontringer. Og et rivjern på topp i kolossen Diego Costa, som kan minne litt om Didier Drogba fra Mourinhos første Chelsea-periode (2004-07). Simeones stil er litt vanskelig å definere. Om den er defensiv. Eller offensiv. Den er kanskje offensiv defensiv, i hvert fall den mest intense fotballen som spilles i verden for øyeblikket.

Mot alle odds

Onsdagens prestasjon var enorm. De lå under på bortebane, kom tilbake og scoret tre. For første gang under Mourinho tapte Chelsea to strake kamper på Stamford Bridge.

Mourinho var likevel ikke så spesiell. Nå er Diego Simeone den helt spesielle - «The special one 2».

Mot alle odds ledet han Atlético til finalen. Hvem hadde trodd det da turneringen startet i september?

På Estádio da Luz har han alt å vinne. Real Madrid er i de flestes øyne store favoritter. Det lever Simeone helt fint med.

For etter at han lille julaften 2011 ble presentert som klubbens nye trener, og redningsmann, har han brukt tid på å fortelle spillere og støtteapparat at det umulige er mulig.

Det har Atlético vist gang på gang. Både i den hjemlige serien og Champions League, og nå øyner klubben begge pokalene.

Vi mistet viktige finaleingredienser da Chelsea ble slått ut. Mourinhos oppgjør med gamleklubben. Carlo Ancelottis hevn over klubben som sparket ham. Det portugisiske mestermøtet mellom Cristiano Ronaldo og Mourinho.

Men vi fikk lidenskapelige Diego Simeone.

Det blir ikke kulere enn det.