I fjor ble det mye oppmerksomhet rundt SVTs program Uppdrag Granskning, som tok for seg doping i langrenn på 90-tallet i dokumentaren «Blodracet».Onsdag vises oppfølgeren, og denne gang er det 2000-tallet som vies oppmerksomhet.
Uppdrag Granskning hevder at de har tilgang til over 5000 blodprøver fra perioden, prøver som nå har vært hemmelige. Prøvene er tatt med til flere som oppgis å være eksperter på blodverdier.
Høye blodverdier gjør at en utholdenhetsutøver kan prestere bedre. Om blodverdiene varierer og stiger inn mot mesterskap, kan det tyde på doping.
Aukland navngis
Ifølge programmet opererte FIS (det internasjonale skiforbundet) med en liste over mistenkte utøvere midt på 2000-tallet.
Svensken Bengt Saltin var leder av den medisinske komiteen i FIS i perioden, og han har vært sentral i antidopingarbeid innen langrenn.
12 menn og sju kvinner var på listen, deriblant to nordmann.
Anders Aukland har individuelt VM-sølv på 50 kilometer og OL-gull på stafett fra Salt Lake City. I mesterskapet i 2002 var han blant dem med høyest verdi. — Hva tenker du om at du er på den listen?
— Det har jeg ikke hørt noe om, så det kan jeg ikke svare på, sier Aukland til journalisten fra Uppdrag Granskning.
- Du har store variasjoner i blodverdiene og FIS mistenker deg for bloddoping. Hva er din kommentar?
— Det har jeg ingen kommentar til. Det kan jeg ikke noe om, det må Skiforbundet eller FIS svare på.
- Du er også en av 11 langrennsløpere som hadde veldig høye verdier i Salt Lake City. Hva skyldes det?
- Jeg vet at jeg har hatt høye blodverdier, sier Aukland, som henviser videre til andre.
— Det er interessant og bra å sette fokus på det (doping), avslutter Aukland i et intervju som er gjort i etterkant av langløpet Marcialonga. Aukland er fortsatt aktiv langrennsløper.
I tillegg til Aukland, som er den eneste nordmannene som navngis i den svenske dokumentaren, skal også Tore Ruud Hofstad ha stått på listen, ifølgeVG.Ruud Hofstad fikk senere et sertifikat fra FIS, som viste at han var født med naturlig høye blodverdier.
Skiforbundet valgte å ikke kommentere dokumentaren på tv. De ville gi sitt tilsvar i tekstform.
LES OGSÅ: Vil trekke intervju
— Det er veldig rart. Jeg har ingenting å skjule. Jeg føler jeg er sviktet av det forbundet jeg absolutt har støttet opp om. Slik saken blir fremstilt oppfattes det personlig som veldig ubehagelig. Det er den desidert verste opplevelsen å bli koblet til juks, sier Anders Aukland til VG tirsdag kveld.
Var i møte med Skiforbundet
Saltin sier at de ikke kunne slå fast at enkeltutøvere dopet seg, men utøverne på listen ble fulgt ekstra nøye.
— Noen hadde jevne verdier, mens andre hadde mye større variasjon. Da kunne man få et inntrykk av at de brukte manipulasjon (doping) i forberedelsene inn mot mesterskap, sier han.
I forkant av OL i Torino i 2006 var Saltin i et møte med det norske skiforbundet.
— Norge hadde kanskje også sine mistanker, men vi gikk ikke på navn, men mer prinsippet og vi ville unngå grove tilfeller av blodmanipulasjon i OL.
- Hva mente det norske skiforbundet om dette?
- De var ikke glade for at de hadde en mistenkt på listen.
Det var altså Aukland som var på denne listen. Han ble nummer 28 og nummer 20 i sine to løp i Torino.
Overfor Uppdrag Granskning bekrefter Skiforbundet at det var et møte før OL i 2006, men ikke hvilken utøver det gjaldt.
Nålen i høystakken
I forhold til antallet mistenkte var det relativt få som testet positivt.
Saltin bekrefter inntrykket som mange med kunnskap om doping har sagt tidligere:
— Om de dopet seg med EPO på den rette måten, var det nesten umulig å avsløre. Som nålen i høystakken.
Etter VM i Lahti, der det «halvparten av medaljevinnerne hadde unormale eller ekstremt unormale blodverdier», fikk Saltin oppgaven med å kartlegge langrennsløpere.
Uppdrag Granskning har sett nærmere på 25 utøvere som til sammen har vunnet mange medaljer i mesterskap på 2000-tallet, og som har hatt unormalt høye verdier i forkant av VM eller OL.
- Nesten sikkert at det er doping
Programmet har tatt kontakt med flere eksperter: Amerikaneren Don Catlin (testansvarlig for OL i 1984, 96 og 2002), professor Perikles Simon ved Johannes Gutenberg-universitetet (tidligere i det internasjonale antidopingbyrået WADA) og professor Alessandro Donati, som blant annet har jobbet med den italienske olympiske komité.
Når de får se verdiene til de 25 utøverne, sier samtlige at verdiene er mistenkelige.
— Det er nesten sikkert at det er doping. De aller fleste prøvene er problematiske. Mitt inntrykk er at disse verdiene ikke er naturlige. Det kan være sykdom som påvirker utøverne, men det ville vi hørt om, sier Simon.
— Jeg mener at en ny analyse av disse prøvene, med moderne teknikker, ville påvist noe, fortsetter han.
— Dette er ikke normalt. 13-14 er normalt. 17 betyr at utøverne er påvirket av andre ting. Dette er ikke en treningseffekt, mener Alessandro Donati etter å ha sett en oversikt med utøvere som har en hemoglobinverdi på 17.
Skiforbundet vil trekke tilbake intervju i dopingdokumentar