Nylig la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Der har et av forslagene provosert Jøran Hjelmesæth kraftig. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.
Der foreslås det at kliniske ernæringsfysiologers arbeid innenfor en rekke områder (se fakta) blir verdsatt med egenandel og refusjon. Dette er bra, ifølge Hjelmesæth. Men samtidig unntas behandling av overvekt og fedme fra den nye finansieringsmodellen.
— Så lenge sykehusene ikke får verken egenandel eller refusjon for arbeidet de kliniske ernæringsfysiologene gjør, vil de fristes til å redusere bruken. Konsekvensen er at pasienter med sykelig overvekt får dårligere behandling enn nødvendig og fortjent, sier Hjelmesæth.
— Vil tape pengerDette er i motsetning til slik det er med eksempelvis leger og sykepleiere. Der kan sykehusene ta egenandel fra pasientene, samtidig som de får refusjon fra trygden per pasient som behandles.
— Senter for sykelig overvekt vil dermed tape penger på å bruke en klinisk ernæringsfysiolog fremfor annet helsepersonell, sier Hjelmesæth.
De behandler om lag tusen nye voksne, barn og unge med sykelig overvekt per år, og har over 10000 konsultasjoner per år.
Han forteller at pasienter med sykelig overvekt i dag blir behandlet av et tverrfaglig team bestående av lege, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier, fysioterapeut og pedagog/psykolog. Han mener den kliniske ernæringsfysiologen har en uerstattelig spisskompetanse som er nødvendig for å gi god og kunnskapsbasert behandling.
— Det er både uforståelig, urimelig og diskriminerende. Personer med sykelig overvekt har tre ganger økt risiko for tidlig død (7-14 tapte leveår), på grunn av hjerte- karsykdom, kreft og diabetes. Selv om fedmerelaterte følgesykdommer forklarer en stor del av den økte dødeligheten, er også fedme i seg selv en viktig årsak til sykdom og død, sier Hjelmesæth.
Han påpeker også at overvekt og fedme også forklarer 65-80 prosent av nye diabetestilfeller, så hvis alle ble normalvektige kunne man forebygget fire av fem nye tilfeller av diabetes.
- Vi reagerer på dette
Hjelmesæth mener vi har mange dyktige sykepleiere og leger, men at de ikke kan erstatte kompetansen og arbeidet til en klinisk ernæringsfysiolog.
— Pasienter med sykelig overvekt har oftest et komplekst sykdomsbilde som krever en behandler med klinisk ernæringskompetanse, mener Hjelmesæth.
Han får støtte av Mette Helvik Morken. Hun er leder i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF), og jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.— Vi reagerer på dette. Vi kan mye om behov for energi og næringsstoffer som ikke leger og sykepleiere har tilstrekkelig av i sin utdannelse. Barn, unge og voksne med overvekt eller fedme trenger grundig opplæring, kompetanse og forståelse for hvilke næringsstoffer som skal tilføres kroppen, sier Morken.
Både Hjelmesæth og KEFF skal fremlegge sine synspunkter om dette i åpen øring i Stortinget 29. oktober.
- Hjelmesæth tror sykehusene vil fristes til å redusere bruken av kliniske ernæringsfysiologer i behandlingen av overvekt og fedme. Hva tror du?
— De som behandler barn, unge og voksne med overvekt og fedme ønsker å ha et så bredt behandlingstilbud som mulig. De nye tilskuddsordningene kan hindre at vi får styrket vår plass i behandlingen av overvekt og fedme i spesialisthelsetjenesten. Ikke minst er det behov for vår kompetanse i kommunehelsetjenesten, så dette er noe vi vil følge med på fremover, sier Morken.
Vil ha forutsigbare kostnaderHelsedirektoratet forklarer bakgrunnen for å utelate kliniske ernæringsfysiologers behandling av overvekt og fedme fra utvidelsen av innsatsstyrt finansieringen (ISF) slik:
— På den ene siden ønsker vi at ISF-ordningen skal være dekkende for organiseringen og aktiviteten som finner sted i spesialisthelsetjenesten. Samtidig må vi gjøre utvidelsene på en kontrollert måte, så statens kostnader blir forutsigbare når endringene er trådd i kraft. Ut fra observert aktivitet som finner sted, har vi tilrådd en avgrenset modell, sier Fredrik A. S. R. Hanssen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Han påpeker at dette ikke er den eneste behandlingen som holdes utenfor ISF-ordningen, og at de verdsetter spisskompetansen kliniske ernæringsfysiologer har på pasienter med sykelig overvekt.
— Noen aktiviteter ligger utenfor ordningen, andre innenfor. Det betyr ikke at vi er uenige med Hjelmesæth i at kliniske ernæringsfysiologer har en rolle i spesialisthelsetjenesten, sier Hanssen.
- Skal ikke være styrende
- Men er dere ikke redd for at denne ordningen vil føre til at sykehusene vil bruke kliniske ernæringsfysiologer i mindre grad?
— ISF-ordningen inngår i det samlede inntektssystemet for de regionale helseforetakene. Det er klart formulert i ISF-regelverket at ISF-ordningen ikke skal være styrende for hvilken behandling som gis, og hvordan man organiserer tjenestene, sier Hanssen.
- Men er ikke det sannsynlig at denne ordningen vil styre prioriteringene likevel?
— Jeg er alltid åpen for meldinger på hvordan systemet fungerer i praksis, og dette er et system som er i gradvis utvikling. Men her er det viktig at de lokale lederne ansvarliggjøres og ser helhetlig på midlene som stilles til disposisjon, sier Hanssen.