I 2017 starter Rosenborg, Vålerenga, Viking, Brann og alle de andre lagene i de to øverste divisjonene opp en sesong som ser helt annerledes ut enn det vi ser i dag. Fotballtinget tidlig i mars neste år blir avgjørende.

Antall lag i øverste divisjon blir trolig redusert. Det blir utredet nye serieordninger helt ned i 10 lag i den øverste serien. 12, 14 og 16 lag vil også bli vurdert.Det blir trolig en eller annen form for sluttspillordning. Ikke bare et playoff rundt den siste nedrykks-/opprykksplassen.

Stoppe krisen

Norsk fotball har de siste par årene gjennomlevd en krise. Sportslig har det stagnert, økonomisk sliter mange klubber og interessen har dalt betraktelig. En serie som på sitt mest populære hadde et tilskuersnitt på nesten 11.000, har nå så vidt 7000.

Fotballpresident Yngve Hallén er godt orientert om at fotballtinget trolig må ta stilling til ny serieordning i mars neste år. Han er ingen motstander av endringer.— Det er bra at det blir gjort en grundig analyse av grunnlaget for antall klubber. Hvis disse analysene viser at det er behov for endring, stiller jeg meg ikke i veien. Men for at vi skal få en endring, må det være en viss grad av enighet blant klubbene. Dersom det er det, kan vi få endring kjapt, sier han.

Alle stener skal snus

Samtidig er fotballpresidenten klar på at serieordningen bare er ett av de problemene norsk fotball må løse.

— En vurdering av formatet på ligaen er bare en liten del av jobben, sier Hallén.

Eksperter, fotballedere og fotballpublikum har lenge diskutert antall lag i den øverste divisjonen. Endringen er nær nå.— Det er ikke sikkert at vi kommer til å redusere antall lag i Tippeligaen. Men forslag til endring vil høyst sannsynlig komme, sier Leif Øverland, direktør i Norsk Toppfotball.

Han er klar på motivene og målene for en endring.

— Vi ønsker en endring som gjør Tippeligaen sportslig bedre. Ved å få til det, er målet at en til to norske lag hvert år klarer å kvalifisere seg til gruppespill i Europa. Og Tippeligaen må bli så bra at det er en god arena for å utvikle landslagspillere. Ligaformatet er bare ett av mange virkemidler som det må være fullt trøkk på for å heve norsk fotball, sier Øverland.

All endring tar tid, og å legge om seriesystemet i norsk toppfotball tar enda mer tid.

Norsk Toppfotball har engasjert det nederlandske selskapet Hypercube til å foreta en analyse av norsk fotball. Denne analysen kommer til å være sentral for hvordan norsk toppfotball vil se ut i fremtiden.

Sluttspill kommer

Flere europeiske ligaer har de siste årene endret format. Hypercube har vært sentral i utviklingen i flere tilfeller.

Hvordan forslaget til en norsk eliteserie vil se ut på tinget neste år er, som tidligere nevnt, fortsatt under utredning. Men ett av de mulige forslagene fra Hypercube ser ut som dette:

  • Serien har fortsatt 16 lag

  • Sluttspill etter grunnspill på 30 kamper

  • De seks beste lagene spiller dobbel serie om ligatittel og Europa-plasser. Vinner til Champions League, nr. 2 til Europa League, nr. 3 til playoff om Europa League.

  • De åtte neste lagene blir delt opp i to grupper på fire lag. Disse spiller dobbel serie. Vinnerne av hver gruppe spiller playoff for å kåre vinneren av gruppen 7-14. * Dette laget møter nr. 3 fra den øverste sluttspillgruppen til playoff om den siste plassen i Europa League.

  • Dette er bare én av mulighetene. Det nederlandske selskapet har skissert flere eksempler på hvordan serien kan organiseres med færre lag. I alle tilfellene handler det om å lage et sluttspill i en eller annen form som avgjørende for hvem som stikker av med medaljer og plasser i de europeiske konkurransene.

Professor: — Liten betyding

Professor Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde mener serieformatet har liten betydning for kvaliteten på norsk fotball.

— Fotballens ledere bør i stedet konsentrere seg om mer substansielle forhold, sier mannen, som har vært sentral i oppbyggingen av sportsledelse-studiet ved høyskolen, og har fulgt norsk fotballs økonomi og organisering i en årrekke.

Oppmerksomheten ligaens format får i mediene fortjener ikke spalteplassen. Få av de såkalte ekspertene evner å gå i dybden, skrev han nylig i en kronikk i Aftenposten.Gammelsæter mener fotballen bør stille seg helt andre spørsmål enn hvorvidt serien har det riktige antall lag – som for eksempel: Hvordan kan vi utnytte fordelene ved å være et lite land? Hvordan kan fotballen lære av andre idretter? Og bør pengene fra medieavtalen brukes på en annen måte? Men i stedet har vi etter professorens mening fått en debatt med lettvinte løsninger fra personer som selv er en del av den kulturen som har produsert dagens fotballnivå.

— Resultatet blir enkle og iøynefallende løsninger, sier Gammelsæter.

Han plasserer også forslaget om sluttspill i den kategorien. Det vil ha marginal effekt på kvaliteten på norsk fotball, mener han. I stedet etterlyser han personer i norsk fotballs ledelse som våger å være kritiske. I øyeblikket er ikke Gammelsæter særlig imponert over forslagene til løsninger.

— Nivået på de mange ekspertene som uttaler seg bør kanskje tilføyes listen over hva som er galt med norsk fotball.

I dag er det 16 lag i eliteserien. her er en representant fra hver av klubbene representert i forbindelse med avspark til årets sesong. Foto: NTB scanpix

Går man i dybden, vil man ifølge Gammelsæter finne ut at det ikke er noen magisk løsning å redusere norsk eliteserie til 12 lag: Sist det var 12 lag i eliteserien (1995), var publikumssnittet 4 600 tilskuere pr. kamp – mot 6 900 hittil i denne sesongen. Samtidig påpeker han at hovedforklaringen til publikumsnedgangen, er at storbyklubbene har gjort det svakere sportslig de siste 6–7 årene.

Fotballtinget avgjør

Uavhengig av forskeren, utenlandsk ekspertise og interesseorganisasjonen Norsk Toppfotballs engasjement, så er det et klassisk idrettsdemokrati som til slutt fatter beslutningen. Det vil tidligst kunne skje på fotballtinget i første halvdel av mars neste år.

Det er klubbene som bestemmer på fotballtinget. Men klarer de 32 klubbene som er medlemmer i Norsk Toppfotball å bli enig i et forslag til nye serie, vil mye være avgjort allerede før tingforhandlingene. At saken kan komme til behandling allerede i mars neste år, er et resultat av beslutningen Dermed kan neste sesong bli den siste med 16 klubber som spiller 30 kamper hver og deretter har fått en seriemester, har fordelt klubber til Europa-konkurransene og har fått lag til både direkte nedrykk og kvalifisering.

Mest sannsynlig vil 2016 bli et overgangsår, før man gyver løs på en ny fremtid for norsk toppfotball.

FAKTA

Slik gjør de det i andre land

BELGIA: Belgias øverste divisjon består av 16 lag, men serien er ikke avgjort etter at de 30 tradisjonelle kampene er ferdig spilt. Da går de seks øverste lagene til en ny runde hvor de spiller om ligatittelen. Lagene som er rangert fra 7 til 14 spiller om en mulighet til å få konkurrere om playoff-spill om en plass i Europaligaen.

POLEN: Polens øverste liga har innført et nytt format denne sesongen. Den øverste ligaen består av 16 lag. Etter at alle lagene har spilt dobbel serie, deles ligaen. De åtte beste spiller om tittel og plasser i Europa. De åtte nederste spiller for å unngå nedrykk. Sluttspillet spilles som enkel serie og de beste lagene får en hjemmekamp mer enn de dårligste. Lagene tar med seg halvparten av poengene fra grunnserien inn i sluttspillet.

DANMARK: I Danmark har ligaen bare 12 lag som spiller tre kamper mot hverandre i løpet av sesongen. Ikke sluttspill.

SVERIGE: Sverige har et ligaformat som er så godt som identisk med det norske. 16 klubber og seriemesteren kåres etter at hvert lag har spilt 30 kamper – to ganger mot hverandre – i et tradisjonelt seriespill.

ØSTERRIKE: Den øverste østerrikske divisjonen består av 10 lag som spiller mot hverandre fire ganger. Etter 36 kampers seriespill er kåres mesteren. Ikke sluttspill.

SVEITS: Serien består av 10 lag som spiller fire ganger mot hverandre i løpet av sesongen. Etter 36 runder med seriespill er serien avgjort. Ikke sluttspill.