Om OECD håpet at et regjeringsskifte vil gi innstramminger i sykelønnsordningen, blir de skuffet.
I en rapport som blir lagt frem i dag slakter de den norske håndteringen av psykisk sykdom i arbeidslivet, og ber myndighetene legge mer press på både den syke og arbeidsgiver.
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier til Aftenposten at sykelønnsordningen er fredet.
En borgerlig valgseier kan gi noen vridninger i sykelønnsordningen, men ingen store kutt i ytelsene.
— Vi er enig i at det kan være behov for å se på arbeidsgivernes ansvar, men da på en måte som ikke gjør helheten dyrere for dem, sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen.
Han har ikke lest OECD-rapporten, men vil lese den når den legges frem i dag.
Høyre: - Mer ansvar på arbeidsgiver
OECD peker på at arbeidsgivere ikke utsettes for noe press når det gjelder å hjelpe ansatte tilbake når de sykemeldes med psykiske plager.
I dag er ordningen slik at arbeidsgiver betaler sykelønn for de første 16 fraværsdagene, så overtar staten resten av året.
Men om den syke forsøker å komme tilbake i jobb igjen, og så blir sykemeldt nok en gang, begynner en ny arbeidsgiverperiode.
— Det kan være fornuftig å gi arbeidsgiver et større ansvar for de langtidssyke. Det kan gjøres ved å korte ned på utgiftene i arbeidsgiverperioden, så ikke den totale utgiften øker, sier Røe Isaksen.
Men han vil ikke være med på reformer som kutter ned på dagens ordning som sikrer full lønn under sykdom.
- Hvis ikke landsmøtet vårt vedtar noe nytt, er det ikke på tale å redusere utbetalingene, sier han.
Oslo Høyre har varslet kamp om sykelønnsordningen, etter at Høyre i åtte år har stemt for å opprettholde dagens ordning.
KrF: - Delingen kan forandres
I Kristelig Folkepartis forslag til nytt program, legges det ikke opp til noen forandringer i sykelønnen.
— Men vi har en formulering om at fordelingen mellom staten og arbeidsgiver kan forandres, dersom vi ser at IA-avtalen ikke virker, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.
Frp: - Ikke friskere av kutt
Fremskrittspartiets Robert Eriksson sier han er veldig opptatt av de psykisk syke, men ikke på noen måte tror de blir friskere om ytelsene kuttes.
Derimot har han tro på at arbeidsgivers ansvar bør utvides, uten at det øker den totale regningen for syke ansatte.
— Alle var enige om dette i 2010, men NAVs datasystemer kunne ikke håndtere det, sier han.
Eriksson er også glad for at OECD tror på lønnstilskudd til arbeidsgivere som har syke ansatte, og foreslår måter denne ordningen kan blir mer fleksibel på.
Venstre: - Mye omsorg i å stille krav
Venstre-leder Trine Skei Grande mener OECD-rapporten inneholder flere gode forslag, men også hun avviser å foreta kutt i sykelønnen.
— Vi bør se på hvordan vi kan gjøre det attraktivt for arbeidsgiver å tilrettelegge for at psykisk syke kan fortsette i jobb, sier Skei Grande.
- I dag har arbeidsgiver ingen insentiver for å tilrettelegge for denne sykdomsgruppen. Veldig få mekanismer gjør at arbeidsgiver tjener på å strekke seg.
Partilederen mener sykelønnsordningen bør bli mer fleksibel. Hun har foreløpig ikke svaret på hvordan dette bør foregå rent praktisk, men avviser blankt å redusere sykelønnen fra 100 til 80 prosent, slik OECD foreslår.
— Arbeidsgivere må få mer kunnskap om denne sykdomsgruppen og bedre støtte til å håndtere den. Alle som har vært sjef på et tidspunkt vet at det ligger mye omsorg i det å stille krav, sier Skei Grande.