Rettighetsutvalget, som overleverte sin utredning denne uken, viser at målene om inkludering i skole, arbeid og bolig ikke er nådd. Utviklingshemmede diskrimineres fortsatt. Utvalget foreslår åtte løft for å sikre at utviklingshemmede får oppfylt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre.
Familier med utviklingshemmede barn kan trenge bistand og avlastning. I dag legges det liten vekt på barnas beste og familiens ønsker i utformingen av omsorgstilbudet. Mange barn vokser opp på institusjon. Utvalget mener at hensynet til barnets beste må styre utformingen av omsorgstilbudet. Utvalget foreslår samme krav til kvalitet, godkjenning og tilsyn for barne— og avlastningsboliger som for barneverninstitusjoner.
Adskilt fra normalskolen
I skolen får utviklingshemmede ofte et dårligere undervisningstilbud enn andre elever, og er heller ikke inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. To av tre undervises av assistenter i stedet for lærere. 70 % av spesialundervisningen for utviklingshemmede gis utenfor klassen. Mange utviklingshemmede er i faste spesialklasser eller - skoler adskilt fra normalskolen og andre barn. Utvalget foreslår at også utviklingshemmede skal undervises av lærere. Det må settes klare læringsmål som følges opp regelmessig, som for andre elever. Flertallet i utvalget foreslår en godkjenningsordning for spesialskoler som skal sikre god kvalitet, og at skolene forbeholdes de med størst læringsutfordringer. Mindretallet foreslår å avvikle alle spesialskoler og faste spesialklasser.
I voksen alder fortsetter utviklingshemmede å leve på siden av samfunnet. De fleste bor i kommunale bofellesskap med andre utviklingshemmede. Bare rundt 10 % eier egen bolig, mens 80 % av befolkningen som helhet, er boligeiere. Assistanse og omsorg organiseres som «pakkeløsninger» tilknyttet bofellesskapet, fremfor at tjenestene bygges rundt personen. Utvalget foreslår at kommunene får utvidet ansvar for å bistå utviklingshemmede med å skaffe seg egen bolig. Tjenester skal ikke være knyttet til et bofellesskap, men til den enkelte.
Mange voksne utviklingshemmede har en passiv hverdag. Kun hver fjerde med utviklingshemming i yrkesaktiv alder er i jobb, og noen har verken tilbud om arbeid eller kommunal dagaktivitet. Utvalget foreslår at kommunene får et «sørge for ansvar» for å gi tilbud om tilrettelagt arbeid til alle fødte uføre. Dermed vil ansvaret være tydelig plassert. Kommunen kan samarbeide med bedrifter, frivillige, attførings- og vekstbedrifter, eller bruke egne arbeidsplasser for å tilby tilrettelagte arbeidsplasser.
Snu lov og regelverk
Å bli voksen er å få myndighet og frihet til å bestemme over seg selv. Mange utviklingshemmede trenger støtte for å ta selvstendige valg og styre egne handlinger. Dagens regelverk åpner for at den utviklingshemmede kan settes på sidelinjen ved at andre overtar myndighet og kontroll gjennom tvang eller vergemål. Utvalget foreslår å snu lov og regelverk slik at utviklingshemmede får nødvendig hjelp til å ta beslutninger.
Utvalgets samlede forslag viser at det gjennom enkle grep er fullt mulig å gjøre endringer og forbedringer i situasjonen for utviklingshemmede. Hovedutfordringen er ikke ressursmangel, men hvordan tjenestene utformes og hvilke verdier og holdninger som ligger til grunn for lovgivning og tjenestetilbud.