Jeg er nå godt i gang med min andre sesong som enduro- og utforsyklist. Og for dere som ikke vet hva det er, skal jeg forklare det kort her. Endurosykling er en konkurranseform innen terrengsykling, der man sykler flere etapper og sammenlagttiden på etappene gjelder. Det kan være alt fra tre-seks etapper og de består av ca 80 prosent nedover og 20 prosent opp- og bortover. Man får oppgitt starttid på hver etappe og må komme seg opp til starten på egenhånd. Rekker man ikke starten, begynner klokka å gå og man taper tid.

Det stilles krav til utholdenhet, teknikk og mentalstyrke. I utforsykling er det kun ei løype som skal sykles, denne kan man sykle så mange ganger man vil på forhånd og er oftest i tilknytning til et alpintanlegg. Her er det et run som gjelder og det er om å gjøre å komme seg fortest mulig ned. Man er da avhengig av riktig linjevalg, fart og å tørre å slippe opp bremsene mest mulig. Løypene varer som regel i tre-seks min og går kun nedover.

Kickstart

Seieren i det tredje utforrittet er i boks. Foto: Foto: Mari Kleveland.

Etter en kickstart på sesongen med to seirer og en andreplass i endurocupen, to seirer i norgescupen i utforsykling, og NM-tittel, legger jeg ikke skjul på at jeg gjerne vil vinne sammenlagt.

Hadde du spurt meg for to måneder siden om jeg skulle vinne noen ritt i år, hadde jeg svart: Det hadde vært gøy å komme innenfor topp seks. Nå er målet å vinne mest mulig.

Bra oppladning

Etter seks uker med skikjøring i Chamonix i vinter kom jeg hjem til snøfrie stier i Kristiansand og fikk begynt syklingen allerede i februar. Jeg hadde bestemt meg for å prioritere sykling dette året, så jeg la skiene på hylla allerede etter påsken. Så en del mil og timer på stisykkelen min i Jegersberg og bymarka i løpet av våren har virkelig gjort susen. I tillegg har jeg fått en del sykling på Tveit skisenter, som i år satser fullt på heisbasert sykling. Og da får man mye mengdetrening før sesongstart. Så da første ritt gikk av stabelen i mai, var det som å få tidenes beste belønning med seier. Og det ga jo mersmak, så da var det bare å melde seg på neste ritt.

Nå som jeg har syklet noen ritt og begynner å bli vant med hva det går ut på, er det en tanke som alltid går igjen. Hvorfor gidder man å utsette seg for slikt press og nervøsitet på start? Jo, fordi når man kommer i mål føler man seg helt konge! Full av adrenalin og mestringsfølelse. Det er helt rått!

Nå gjenstår to utforritt og ett enduroritt før sesongen er over. Og jeg kommer nok til å få mer hjelp til å legge opp riktig trening frem mot neste sesong. Det vil si at jeg skal ha mer fokus på styrke og utholdenhetstrening. Selv om jeg aller helst bare vil ha det gøy på sykkelen i skogen. Men skal jeg komme enda ett hakk videre, må det også prioriteres basic trening. Målet er jo å bli enda bedre!