I 1988 kjøpte nordmenn 17,8 millioner liter ren alkohol i dagligvareforretninger og polutsalg. I 2006 var det tilsvarende tallet 24,2 millioner liter.— Forklaringen er at vi tjener mye mer enn før samtidig som alkohol relativt sett er blitt mye billigere, opplyser forskningsleder Astrid Skretting ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) til Dagsavisen.
For 20 år siden, i 1988, brukte en gjennomsnittlig norsk husholdning 4,6 prosent av pengene sine på øl, vin og sprit. Siden har andelen sunket jevnt og trutt til 2,9 prosent i 2006. Dette går fram av en ny oversikt fra SIRUS, basert på tall fra Vinmonopolet og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fra 1998 til og med 2006 ble sterkvin 35 prosent billigere sett i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Brennevinet ble 34 prosent billigere, øl ble nesten 25 prosent billigere og vin ble 20 prosent billigere.
— Pris er en viktig reguleringsmekanisme for forbruket av alkohol. Isolert sett kan man si at man ikke burde hatt den prisutviklingen vi har sett. Men samtidig kan ikke avgiftene på alkohol settes for høyt på grunn av konsekvensene dette kan få for grensehandelen og illegal import av alkohol, sier Skretting.
Avholdsorganisasjonen IOGT Norge er likevel helt klar på hva politikerne bør gjøre.
— Prisen på alkohol må i hvert fall økes i takt med lønnsveksten, sier generalsekretær Cecilie Widnes, som omtaler det relative prisfallet på alkohol de siste årene som «alvorlig». (©NTB)