OSLO: Etter tragedien som rammet Oslo og Utøya har det i Norge vært enighet om å holde politisk borgfred. Valgkampen er utsatt, skriver Aftenposten.no .

Selv om de politiske verkstedene neppe går på tomgang, har ingen norske partier foreløpig gått ut med forslag til konkrete lovendringer som skal hindre terror og bremse ekstremisme.

Betegnende er det kanskje at den eneste regelendring landet har sett etter 22. juli, er en midlertidig opphevelse av tollen på roser.

Danske politikere sitter ikke like stille.

Nettdebatt, våpen, kunstgjødsel

  • Justisminister Lars Barfoed (Det Konservative Folkeparti) har startet en gjennomgang av reglene for salg av kunstgjødsel, som kan brukes til å fremstille bomber.

  • Socialistisk Folkeparti vil forby halvautomatiske våpen.

  • Dansk Folkeparti vil forby nazistpartiet.

  • Socialdemokraterne vil den hatefulle nettdebatten til livs og foreslår at et eget ekspertutvalg utreder hvordan dette kan gjøres.

  • Samtidig er Politiets Efteretningstjeneste (PET) satt på dagsordenen. De politiske partiene vil i fellesskap undersøke om etterretningen har de ressurser som skal til for å fange opp radikale grupper, skriver Berlingske Tidende.

Roper varsko

Medieviter Søren Sandfeld Jakobsen ved Copenhagen Business School liker ikke det han ser:

— Det er da påfallende hvor raskt vi lanserer lovendringer her i landet. I andre land setter man seg i stedet ned og overveier om de sanksjoner man vil ty til kan finne en plass innenfor demokratiets grenser, sier lektoren.

Han er særlig skeptisk til forslaget om å begrense debatten på nettet.

— Vi har allerede en teknologinøytral lovgivning som forbyr visse uttalelser. Lovene gjelder på nettet, på mobiltelefoner og om du stiller deg på en ølkasse midt på torget. Jeg er skeptisk til hvor langt man kan trekke lovgivningen uten å komme i konflikt med både EU-traktaten og menneskerettskonvensjonen, sier Sandfeld Jakobsen.

Norske politikere vil ikke til å komme med terrorrelaterte utspill før 22. juli-kommisjonen har lagt frem sin utredning, tror valgforsker Frank Aarebrot.

Kommisjonens rapport foreligger trolig om et år.

— Når rapporten kommer, vil vi få en debatt om adgangen til å drive skjult overvåkning. Debatten vil ligne diskusjonen vi hadde etter at Lund-kommisjonen hadde lagt frem sin rapport om politisk overvåkning - bare med motsatt fortegn. Venstre og kanskje SV vil være skeptiske til mer overvåkning, Ap og Høyre vil ha en mer pragmatisk holdning, spår Aarebrot.

Men før denne fundamentale debatten om demokratiets grenser kommer igang, skal landet gjennom en valgkamp.

— Foran kommunevalget vil politikerne markedsføre sin egen politikk og i mindre grad kritisere andres politikk, det følger logisk av stemningen, konkluderer valgforskeren.

— Dessuten vil innvandringsdebatten ligge veldig langt nede. Slik blir det fordi terroren Norge opplevde, var en nasjonsbyggende begivenhet - den talte til folks hjerter. Folk med en annen hudfarge opplever nå at folk smiler og nikker til dem. Mange jeg har snakket med, opplever for første gang en vi-følelse. Det som har skjedd, er et kvantesprang, mener professoren.

Fremskrittspartiet har allerede møtt utfordringer knyttet til terrorsiktede Anders Behring Breivik.

— Om partiet hadde stått på Pia Kjærsgaards og Dansk Folkepartis linje, ville de hatt store problemer nå. Men Frp er ett av de mest moderate høyrepartiene i Europa, minner Aarebrot om.

Partidisiplinen blir Frps største utfordring i valgkampen, mener han.

— Nå har Siv Jensen åpenbart gitt alle munnkurv. Alle henvendelser til Carl I. Hagen, Christian Tybring-Gjedde og andre besvares med at man ikke vil diskutere disse spørsmålene nå. Men når valgkampen starter og flere tusen Frp'ere skal uttale seg til lokalavisen, vil disiplinen bli satt på prøve, varsler Aarebrot.