På brett: På Ipad-en kan du ta med deg "hele bokhylla" om du skulle ønske. Dessuten er alltid den nyeste litteraturen tilgjengelig akkurat når du skulle ha lyst på den. Foto: Torstein Øen
Litt bøker: Da Jan Erik flyttet byttet han ut åtte bokhyller med bare noen få titler. Foto: Torstein Øen

KRISTIANSAND : — Ja, det var noe så primitivt som det. Jeg ble så fascinert av de fine draktene, men det var i november 1971 og da var jeg bare seks år, altså, smiler Jan Erik Mustad.

I over 40 år har sørlendingen vært trofast mot ManU, men det var læreren hans, Gunnar Haugaa, som tente den store gnisten for kulturen, historien og landet som helhet.

Lærer vekket nysgjerrigheten

— Jeg hadde en fantastisk engelsklærer på videregående, han fikk meg så nysgjerrige at jeg valgte å begynne å studere engelsk.

Og siden har det ballet på seg. Jan Erik regnes nå som en av landets fremste eksperter på britisk kultur og samfunnsfag, og brukes som ekspertkommentator av flere store medier. Han både underviser og forsker ved Universitet i Agder og har skrevet en rekke lærebøker om britisk politikk, problematikken i Nord-Irland og britisk historie. Men bokhylla hjemme på Gimlekollen er ikke akkurat en forfatter verdig. I alle fall ikke i tradisjonell forstand.

Kvittet seg med bøkene

— Der jeg bodde før hadde jeg åtte store bokhyller, men det ble rett og slett for mye. Da vi flyttet hit, plasserte jeg mange av bøkene på kontoret, og kvittet meg med resten. Til min kones store glede.

Mengden bøker er nemlig ikke så interessant for forfatteren.

— Nei, min far var lektor i norsk, tysk og historie og har forsøkt å gi meg noen av hans sikkert flere tusen bøker, men de vil jeg ikke ha. Når han ikke er mer, komme det vel til å bli et stort bokbål i hagen.

Leser på Ipad

Selv om Jan Erik både leser og skriver fagbøker som gis ut på gamlemåten, og parallelt med jobblitteratur er glad i å lese romaner, trenger han ikke å bla i dem.

— Jeg laster helst ned skjønnlitteratur fra nettet, og leser på Ipaden. Og siden mange bøker først kommer på engelsk, blir det til at jeg leser mye det. Jeg er ikke så glad i krim, og er dessverre heller ikke noe god på norsk litteratur. Jeg er akurat ferdig med "Waiting for Sunrise" av William Boyd. Den var god, avslutter storbritanniaeksperten.