OSLO: — Dette kan gi grunnlag for dårlige prosjekter og korrupsjon, frykter stortingsrepresentant Peter S. Gitmark.
Norge brukte i fjor 237 millioner kroner på utviklingsarbeid i D.R. Kongo.
Kontrollen med at disse pengene blir brukt fornuftig, har måtte lide under at ambassaden har hatt personell i Kisangani for å bistå Tjostolv Moland og Joshua French.
Aftenposten har fått tak i en halvårsrapport som ambassaden i Luanda, Angola har sendt til Utenriksdepartementet. Der skriver ambassaden at «i løpet av 2009 ble mye av fokuset for samarbeidet med Kongo endret på grunn av en svært krevende konsulær sak som ennå pågår».
Ifølge underdirektør Ragnhild Imerslund ved Utenriksdepartementet er det først og fremst politisk rapportering og tilsynet med de mange humanitære prosjektene i D.R. Kongo som har måttet lide av dette.
Diplomat tilstede
I løpet av det året som har gått siden Moland og French ble arrestert, har det norske Utenriksdepartement hatt en diplomat tilstede i Kisangani store deler av tiden.
Det første halve året Moland og French satt fengslet var det minst én diplomat konstant tilstede i Kisangani for å overvåke at fangenes menneskerettighetssituasjon og rettigheter ble ivaretatt.
Det siste halvåret har det vært diplomater tilstede i forbindelse med rettsmøter både i Kisangani og Kinshasa.
Endret fokus
— Rettssaken har ikke påvirket utviklingssamarbeidet bortsett fra ambassadens tilsynsansvar, sier Ragnhild Imerslund.
Det er først og fremst politisk rapportering og oppfølging av bistand i felt som har måttet lide av ambassadens fokusendring.
— Støtten til tiltak i D. R. Kongo kanaliseres i stor grad igjennom norske frivillige organisasjoner og FN og rettes hovedsaklig mot humanitære tiltak, tiltak relatert til seksualisert vold og reintegrering av interne flyktninger, sier Imerslund.
Ifølge bistandsorganisasjoner Aftenposten har vært i kontakt med, har innvilgning av støtte og iverksetting av prosjekter ikke måttet lide merkbart av ambassadens fokusskifte.
Regnskogfondet har heller ikke noe å utsette på UD og ambassadens innsats i møte med dem, men understreker samtidig viktigheten av en større diplomatisk tilstedeværelse i landet.
Ødeleggende for samarbeidet
— Det er ikke tvil om at Moland og French-saken har hatt en negativ betydning for vårt forhold til Kongo, sier Høyres Peter S. Gitmark til Aftenposten.
— Når arbeidet med den saken tar så mye fokus, er det vanskelig å følge opp relasjonsarbeidet i bistand- og regnskogsprosjekter, sier stortingsrepresentanten og medlem av utenrikskomiteen.
Gitmark understreker viktigheten av å opprettholde et sterkt fokus på Norges engasjementer i landet, som står overfor mange og store utfordringer.
- Jeg frykter at denne fokusendringen kan få konsekvenser helt ned på prosjektnivå, sier Gitmark.
— Når prosjektene ikke følges opp og kontrolleres av ambassaden, gir det grunnlag for dårlige prosjekter og øker mulighetene for misbruk av midler og korrupsjon, sier han og understreker at ambassaden i Luanda burde vært tilført ekstra mider for å håndtere rettssakene i Kisangani.
— Vi må ha kontroll med prosjektene i landet, og sikre at vi får mest mulig ut av pengene i bruker i landet. Det krever en sterk tilstedeværelse, sier han.
237 millioner årlig
Grovt regnet er D.R. Kongo like stort som hele Vest-Europa. Landet har 66 millioner innbyggere, men et nasjonalprodukt på bare 45 milliarder kroner.
Statsbudsjettet til landet er, ifølge ambassadens halvårsrapport, på omlag 20 milliarder kroner. Til sammenligning var den norske regjeringens krisepakke for å demme opp for finanskrisen også på 20 milliarder kroner, og omtrent det samme som anskaffelseskostnaden til de nye jagerflyene Norge har bestilt.
Landet er kjernen i en av verdens største regnskoger, Kongo-bassenget. En stor andel av «regnskogmilliarden» er beregnet brukt i landet.
Landet har store problemer med militærmilits og systematisk seksualisert vold. Norge har en lang tradisjon i samarbeid med Kongo på bistand— og misjonsprosjekter.
Norge bruker årlig 237 millioner kroner på utviklingssamarbeid med landet. Dette inkluderer bistandsorganisasjoner, og støtte gjennom FN og multilaterale organisasjoner.
Ingen offisielle besøk etter arrestasjon
Halvåret før Moland og French ble arrestert var det fire offisielle besøk fra Norge.
Miljø— og utviklingsminister Erik Solheim var to ganger i Kongo, forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen var en tur i landet og statssekretær for utviklingssamarbeid, Håkon A. Gulbrandsen, var på det siste besøket i februar 2009. Etter det har det ikke vært bilaterale offisielle besøk i landet, og det skal heller ikke være planlagt noen besøk, ifølge halvårsrapporten.
Dømt til døden
I disse dager pågår den fjerde rettssaken mot de to nordmennene, som for ett år siden ble pågrepet etter at sjåføren deres ble drept da han skulle kjøre dem tilbake til Uganda.
Moland og French ble arrestert etter noen dager på flukt i regnskogen, og tiltalt for å ha drept sjåføren, samt å ha spionert for Norge.
I august 2009 kom den første rettssaken mot nordmennene opp for retten i regnskogbyen Kisangani.
De ble dømt til flere dødsstraffer og til å betale astronomiske beløp i erstatning.
Ankesaken i Kisangani bekreftet dommen, mens høyesterett i hovedstaden Kinshasa avviste dommen på grunn av saksbehandlingsfeil.
Tirsdag denne uken startet nok en rettssak opp i Kisangani.