Ifølge nyhetsbyrået AFP er det onsdag kveld meldt om 1500 skadede personer, pluss tre omkomne, etter at såkalte Mubarak-tilhengere angrep demonstrantene på Tahrir-plassen i Kairo. Sammenstøtene foregår fremdeles og det kommer meldinger om at brannbomber blir kastet fra hustakene.
Flere utenlandske journalister er også blitt angrepet inkludert en norsk fotograf fra BT.
Volden onsdag kommer etter ni dager med hovedsakelig fredelige demonstrasjoner på Tahrir-plassen i Egypt. Tirsdag samlet hundretusener seg på Tahrir-plassen i Kairo sentrum og krevde president Hosni Mubaraks avgang. Et par tusen demonstranter overnattet på plassen natt til onsdag, og ble angrepet i morgentimene onsdag.
Førsteamenuensis Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo er blant Norges fremste Egypt-kjennere. Han sier volden i Kairos gater nå er organisert og følger et kjent mønster.
Lignende vold ved parlamentsvalget
— Det blir rapportert at dette er tilhengere og motstandere av Mubarak som står imot hverandre. Det er et betegnet bilde. Vi har sett at det er politifolk i sivil og til dels betalte bøller som angriper. Det er et mønster som egypterne kjenner, sier Utvik.
Han viser til voldshandlinger etter parlamentsvalget i landet i november i fjor. Også den gang deltok sikkerhetstyrker i voldshandlingene. Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International gikk den gang ut og krevde etterforskning av voldshandlinger som minner om dagens voldelige hendelser.
Minst åtte personer ble drept i volden i november, der sikkerhetsstyrkene deltok. Flere medier som dekket valget, meldte at journalister ble angrepet og arrestert.
— I kretser der regimet var redde for at opposisjonen stod sterkt, var det den type bøllegjenger som drev velgerne bort fra lokalene. Der det var tilløp til demonstrasjoner, kjørte man også inn denne type folk og bøller, sier Utvik.
Han sier det er uklart hvem som står bak volden.
- Kan slå tilbake mot regimet
— Det er mange som spekulerer i om det er regimet kollektivt som står bak, om det er enkeltpersoner i regimet eller militæret som står bak. At militæret slapp inn bøllene kan tyde på at det er enkeltpersoner i militæret som står i ledtog med demonstrantene.- Det er ikke uttrykk for noen spontanitet, sier Utvik.
Han tror imidlertid ikke at regimet vil klare å skremme kritikerne fra å delta i demonstrasjonene.
— Jeg tror det kan være et desperat forsøk på å hindre oppmøte. Folk ble møtt med lignende vold i lignende episoder i begynnelsen av demonstrasjonene. Men da overvant folk frykten og nektet å trekke seg unna. Jeg tror ikke det vil lykkes å holde folk borte, og det kan nok heller slå tilbake mot regimet, sier Utvik.
De neste dagene er det ventet store demonstrasjoner, organisert av regimekritikere.