Dette er ikke riktig at de undertegnet kapitulasjonsprotokollen, men riktig at de etter krigen benektet å ha sett kapitulasjonsavtalen til tross for at de beviselig hadde sett den.

Forholdt seg ikke til avtalen

Kapitulasjonsavtalen ble undertegnet i Trondheim 10.6.1940 av oberstløytnant Rangvald Roscher Nielsen på vegne av Forsvarets overkommando og oberst Eric Buschenhagen på vegne av den tyske overkommandoen i Norge, som igjen hadde sine fullmakter i fra den tyske overkommandoen i Berlin. Da hadde regjeringen Nygaardsvold flyktet fra Norge. Bakgrunnen for kapitulasjonen var at regjeringen Nygaardsvold ved forsvarsminister Ljungberg 7.6.1940 hadde gitt ordre til forsvarssjef Ruge i Forsvarets overkommando om at all motstand mot fienden måtte opphøre. § 1 i den norske kapitulasjonsavtalen lyder:

Samtlige norske stridskrefter legger ned våpnene og vil så lenge den pågående krig varer ikke igjen gripe til våpen mot det tyske rike eller dets forbundne.

Les også :

Det er ingen tvil om at avtalens ordlyd folkerettslig sett bandt opp den norske stat og regjering, men Londonregjeringen forholdt seg ikke til avtalen. Heller ikke under landssvikoppgjøret etter krigen ble det tatt hensyn til at Norge som stat hadde kapitulert og var ute av krigen.

12.6.1940 sendte forsvarssjef Ruge via diplomatiske kanaler i Sverige et brev til den norske regjeringen i Storbritannia hvor et eksemplar av kapitulasjonsavtalen var vedlagt. Ruges følgeskriv med vedlegg er journalført mottatt av Utenriksdepartementet i London 7.8.1940, og statsminister Nygaardsvold, utenriksminister Halvdan Koth (bildet) og forsvarsminister Ljungberg hadde ved sine signaturer samme dag bekreftet at de hadde sett Ruges brev. Det var ved bevisopptak for Høyesterett i Skanckesaken i Oslo forhørsrett i slutten av november 1947 at de tre nevnte ministre benektet å ha sett den norske kapitulasjonsavtalen.

Dårligere vilkår

For øvrig har ikke Tore Olsen rett i at den norske kapitulasjonsavtalen hadde spesielt dårligere vilkår enn eksempelvis den nederlandske og belgiske fra samme tidsrom. Faktisk var vilkårene bedre i den norske i og med at alle norske soldater slapp å gå i krigsfangenskap, yrkesoffiserene riktignok først etter å ha avgitt et æresord. Interesserte kan lese mer om den norske kapitulasjonen på nettstedet .

Til sist: Harsems bok «Utrolig, men sant» fra 1948 er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider, og absolutt verd å lese.