Joggeturene blir færre, og kostholdet har sporet av etter sommerferien. Fastlegen sender en melding. Han er bekymret over utviklingen. Uka etter ringer forsikringsselskapet. De informer om at premien på livsforsikringen må økes om man ikke snarest ser tegn til en livsstilsendring.
Et ikke utenkelig scenario ved hjelp av helsedata som blant annet samles inn av helse— og treningsappene vi bruker. Med tilgang til disse åpner det seg nye og uante muligheter, og mange mener smarttelefoner, smartklokker og andre ha-på-dingser og sensorer kan revolusjonere helsehverdagen vår. Både ved måten den offentlige helsetjenesten drives på, og muligheten hver enkelt har til å kontrollere egen helse. Men også hvordan ulike komersielle aktører kan få tilgang til sensitive helseopplysninger via trenings- og helseapper.
En utvikling teknologigigantene Google og Apple åpenbart ikke akter å overlate til tredjeparts app-produsenter og andre tjenesteutviklere. Nylig lanserte de to hver sin helseplattform under navnene Google Fit og Apple Health. Målet er å samle inn og sammenstille helesedata fra de ulike helse— og treningsappene brukerne benytter seg av på mobiltelefonen.Seniorrådgiver i Datatilsynet, Catharina Nes, er ikke overrasket over at Google er interessert i helseopplysningene våre, men synes det er mer uventet at Apple også kommer på banen.
— Apples forretningsmodell har så langt ikke vært like datadrevet som Googles. Google lever av våre personopplysninger. Jo flere ulike typer av opplysninger de kan samle inn om oss, jo mer penger kan de tjene, sier Nes.
Attraktive data
Hun mener helseopplysninger er attraktive data fordi de gir svært detaljert kunnskap om oss.
— Opplysningene blir ekstra verdifulle når de i tillegg kan sammenstilles med alle de andre dataene Google samler inn om hva vi gjør og hvor vi er. Dette er data som er svært interessante for en lang rekke kommersielle aktører.
Helseopplysninger er noe av det mest personsensitive vi har. Det stilles derfor strenge krav til behandling av slike opplysninger.
— Det er viktig at alle aktører som samler inn helsedata informerer om hvilke opplysninger som blir behandlet, hvem som behandler dem, hvilke sikkerhetskrav som stilles til oppbevaring av opplysningene og hva de blir brukt til. Hvis selskapet som samler inn opplysningene videreselger disse til andre aktører må det opplyses om dette, sier Nes, som understreker at det er mange gode grunner til å bruke ulike helseapper. Eksempelvis å motivere folk til å legge om livsstilen eller gjøre det enklere å følge opp ulike helseproblemer.
Store endringer
Hilde Lovett, prosjektleder i Teknologirådet leder en ekspertgruppe som ser nærmere på mulighetene i mobil helseteknologi. Hun mener den nye teknologien kommer til å forandre måten vi forholder oss til den offentlige helsetjenesten.
— Kronikere som diabetikere, KOLS-pasienter og folk med hjertesykdommer, som går til jevnlige kontroller vil bli de første som bruker dette. De vil ønske å gjøre målingene selv hjemme og slippe å dra på legekontoret. Det blir helsevesenet nødt til å forholde seg til.
Lovett er opptatt av at helsetjenesten kan ta i mot helsemålinger folk har gjort selv hjemme og følge dem utenfor legekontorene. Da må man se på insentivene, mener hun.
— I dag får leger betalt når pasienter kommer fysisk til kontoret. Det bør bli omvendt. Fremover bør det lønne seg å følge opp pasienter over nett.