Eksplosjonen som ble en katastrofe for Sovjetunionen og som rystet verden.

Den 26. april 1986

Store mengder radioaktivt støv falt ned over fjellområdene i Norge. Av de nordiske landene ble vi hardest rammet. Vinden stod rett mot Norge den 26. april 1986. Det var sludd, vind og mye regn i fjellområdene. Dette forsterket nedfallet av støv som inneholdt jod og cesium, rene rottegiften for mennesker og natur. Allerede etter kort tid lå multemyrene brunsvidde og svarte. Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter. Reinsdyr, sau og fugl fikk isotopene i kroppen. Regjeringen innførte restriksjoner og forbud. Hele næringskjeden i naturen var blitt rammet.

I 2009 la regjeringen fram et kostnadsoverslag på skadene, det beløp seg til 650 mill. kroner.

I årene som fulgte kunne en ved selvsyn se skadene på natur og dyreliv. De unike og rikholdige multemyrene var ødelagt. I enkelte dalfører var blåbærplanten tørket ut.

Fiskevann var blitt ødelagt. Beiteforholdene for reinsdyr og sau var sterkt redusert.

I enkelte områder måtte en kassere sauekjøttet. Reinsdyrkjøttet hadde mistet sin kvalitet og smak. I 2009 la regjeringen fram et kostnadsoverslag på skadene, det beløp seg til 650 mill. kroner. Siden den gang har ingen lenger snakket høyt om kostnadene, miljøkatastrofen og skadene på dyr og mennesker. Alle vil helst bare glemme denne saken fra det tidligere Sovjet som har kostet ca. 9000 mennesker livet i Russland og påført mange uskyldige kreft.

Spor i norsk natur

Eksplosjonen i Tsjernobyl var 400 ganger kraftigere enn utslippene fra atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945. Store deler av materialet etter Tsjernobyl-ulykken er unntatt offentlighet. Den gang prøvde russerne å holde uhellet hemmelig. Norge hadde ikke fagfolk og kompetanse som kunne fange opp atomulykken. Det var Sverige som først oppdaget og gav beskjed om for høye stråleverdier. I ukene som fulgte, ble det dokumentert en alvorlig svikt og unnfallenhet i den norske atomberedskapen. Selv i dag, 30 år etter, har ikke Norge en fullverdig atomberedskap.

Skadene etter Tsjernobyl er fortsatt merkbare i Setesdalsheiene.

Norge er fortsatt avhengig av informasjon og bistand fra svenskene når det inntreffer et uhell på et atomkraftverk i Russland.

Skadene etter Tsjernobyl er fortsatt merkbare i Setesdalsheiene. Villreinstammen er betydelig redusert i antall og kroppsvekten på dyrene har gått betydelig ned. Mange små reinsdyrkalver blir tatt av ørn. Pga. snøforholdene omkommer mange reinsdyr på islagte fjellpartier.

Reinsdyr går igjennom isen på oppdemte vann. Svake reinsdyr lever ikke opp. Kvaliteten på beite og fôr er blitt dårligere. Det er ikke nok mat til dyrene. Tidligere kunne en se at de samlet mat i depoter som var øremerket til simlene etter kalvingen. Nå må simlene selv finne mat og de små hjelpeløse kalvene blir overlatt til seg selv. Da er kalvene et lett bytte for ørnen som følger reinsdyrflokken fra luften hele døgnet.

Beredskap og samarbeid

Tsjernobyl-ulykken har satt spor i norsk natur. Det handler ikke om å fjerne en turisthytte, demolere fjellfyllinger og stenge Brokke— Suleskarvegen på sommeren.

Nå handler det om å få en god norsk atomberedskap og et tett samarbeid med Ukraina og Russland. Problemkomplekset er ikke løst og det skaper usikkerhet. Det er helt avgjørende at Norge er en lagspiller når det gjelder de arbeidene som skal finne sted videre. Det skulle for lengst vært gjort noe med det ødelagte atomkraftverket. Håndteringen av dette kan påvirke vår natur og skape nye problemer. De fysiske inngrep i naturen som planlegges lokalt, vil ikke gi reinsdyrene mer beite og heller ikke høyne kvaliteten på beiteforholdene.

Det vil være helt absurd at en i årene framover på nytt skal gå inn med anleggsmaskiner i sommerukene for å forandre på høgfjellsveien fra Setesdal til Sirdal.

Dette er en sak som må håndteres på nasjonalt plan og i et nært samarbeid med WHO (Verdens Helseorganisasjon).