Etter at fagfolk og leger mandag gikk ut med advarsler om en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk slaktekylling, varsler Mattilsynet at de nå vil offentliggjøre detaljer rundt resultatene fra overvåkingsprogrammet NORM-VET.

Veterinærinstituttet anslår at rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av denne bakterien, som er resistent mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner, skriver Nationen.

Funn i kylling og kalkun

NORM-VET er Mattilsynets og Veterinærinstituttets program for å overvåke bruken av antibiotika hos dyr, fôr og næringsmidler. I sommer ble det avdekket funn av resistente bakterier på både kyllingfileter og på kalkunkjøtt. Men resultatene fra NORM-VET offentliggjøres vanligvis kun en gang i året.

Men Mattilsynet vil nå gå ut med flere detaljer fra prøvene som er gjort.

Går ut med 2014-resultater denne uken

— NORM-VETs rapporter blir egentlig laget for å publiseres én gang i året. Resultatene har ikke vært hemmelige, men de er ikke laget for å offentliggjøres fortløpende. Men når det nå blir spørsmål om disse prøvene, vil vi ikke lenger bare sitte på dem. Vi vil i løpet av de neste dagene forsøke å oppsummere og så gå ut med detaljer som gir litt føling med resultatene fra prøvene som er blitt tatt, sier Mattilsynets assisterende tilsynsdirektør, Ole Fjetland til Aftenposten.

- Hva vil disse prøverapportene fortelle?

— Jeg vil ikke forskuttere noe ennå. Prøvene som i sommer viste funn av resistente bakterier, var stikkprøver tatt av fileter i butikk. I løpet av denne uken vil en kunne si mer, svarer Fjetland.

I fjor viste undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E. coli.

Ba om risikoutredning

Etter at Mattilsynet i sommer så at de foreløpige tallene fra årets prøvetagning viste høye verdier av bakterier som var motstandsdyktige mot kinoloner på kyllingfilet, ble Vitenskapskomiteen for mattrygghet bedt om en risikovurdering av tilsetningsstoff i kyllingfôr som kan føre antibiotikaresistens.

Særlig er det en bekymring for at bruk av legemiddelet koksidiostatika som tilsetningsstoff i fjærfefôr kan være en faktor som bidrar til denne utviklingen.

— Vi har sett at resistenssituasjonen er en utfordring og det har vært et problem innen fjærfeproduksjon i mange år. For å kunne ta gode beslutninger ønsker vi å få dette undersøkt grundig, og vi har bedt Videnskapskomiteen for mattrygghet om en vurdering av forskning og litteratur om dette, sier Fjetland i Mattilsynet.

Denne risikoutredningen er ventet å være ferdigstilt i løpet av 2015, varsler Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Forsøker å dempe kyllingpanikk

Både hos Mattilsynet og Folkehelsetilsynet ble det mandag ettermiddag forsøkt å dempe tilløpet til kyllingpanikk blant norske forbrukere.

— Vi kjenner ikke til at nordmenn er blitt syke av antibiotikaresistente bakterier fra norsk kylling. Vi vet samtidig at ikke alle er like flinke med kjøkkenhygienen, og derfor ønsker vi å undersøke dette nærmere. Det pågår en studie der Folkehelseinstituttet er prosjektleder. Det er ikke kunnskapsgrunnlag i dag for å slutte å spise kylling, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

— Jeg skjønner godt at forbrukere er bekymret, men så lenge folk følger myndighetenes råd om håndtering av rått kjøtt kan de ta det helt med ro, sier assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland hos Mattilsynet.

— Antibiotikaresistente bakterier er som andre bakterier, de sitter på utsiden av kjøttet og dør når kjøttet stekes, sier Fjetland.

Helseministeren: Kylling er trygt

Også helseminister Bent Høie (H) gikk mandag ut og understreket at det er trygt å spise kylling, såfremt man følger de vanlige hygienereglene.

— Det er ikke farlig å spise norsk kylling, så lenge man overholder hygienereglene på kjøkkenet, sier Høie, som advarer mot å spre ubegrunnet frykt, og mener det ikke er grunnlag for å innføre risikomerking.

Høie jobber sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) med å få mer kunnskap om kyllingfôr som inneholder medikamentet Narasin.

— Vi jobber for å se på hvordan man kan unngå at norsk matproduksjon blir en kilde til antibiotikaresistens, sier Høie.

Les ekspertens om bakterieråd: Bør vi slutte med kyllingfilet i taco og cæsarsalaten?

Økt forskning på antibiotikaresistens

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) sier regjeringen allerede har igangsatt tiltak mot antibiotikaresistente bakterier i norsk slaktekylling.

Hun sier det i statsbudsjettet er varslet en opptrapping av innsatsen mot antibiotikaresistente bakterier, blant annet ved at forskning på antibiotikaresistens blir et prioritert område i 2015. Listhaug sier at det også blir en styrket overvåking av kyllingproduksjonen for å holde situasjonen under oppsikt.

— Og det er viktig. Det vi trenger mer av nå, er kunnskap for å vite hvilke tiltak som bør iverksettes når det gjelder kyllingproduksjon – utover det som allerede er gjort fra næringens side. Og de har tatt tak i dette på flere måter, blant annet for å hindre import av infisert avlsmateriale, sier Listhaug.

Kyllingene i butikken er av typen Ross 308 og klekkes ut ved tre kjempeanlegg . Les historien bak den norske kyllingen.

Vil ikke slakte smittet fjærkre

Ifølge ministeren er det en dårlig idé å slakte den kyllingen som er smittet, som flere har foreslått.

– Det vil føre til at vi må importere kjøtt fra utlandet som kan ha flere antibiotikaresistente bakterier i seg enn det vi har i egen produksjon, sier Listhaug.

Les også: