Du er tidligere politioverbetjent i Agder politidistrikt, og nå bistår du familier i mobbesaker. Hvorfor gjør du det?

— Fordi de trenger noen på deres side. Jeg ser at de ofte stanger hodet i veggen, og ikke vet hvordan de skal komme videre når de kommer til kort overfor skolen. Hele familien blir påvirket når barnet eller ungdommen mobbes. Jeg har kapasitet og mulighet til å hjelpe, og da er det lett å si ja. Det er frivillig og ubetalt arbeid, som gir meg energi.

Det var du som i sin tid fikk slutt på mobbingen av Robert Liland, som ble mobbet i Søgne-skolen og siden vant erstatningssaken overfor kommunen. Hvordan gikk det til?

Inger Grete Lia Stålesen var tett på saken om Robert Liland, som ble mobbet i Søgne-skolen. Her er han avbildet sammen med faren Per Svein og moren Ann-Kristin etter at retten dømte Søgne kommune til å betale ham 650.000 kroner i erstatning i februar 2013. Foto: Kjartan Bjelland

— De kom til meg på lensmannskontoret og ba om hjelp. Jeg så med en gang at det var begått alvorlige, straffbare handlinger mot ham. De skyldige ble anmeldt, etterforsket og dømt. Det var en soleklar sak, med gode bevis. Jeg gjorde bare jobben min, men at det fikk så positive konsekvenser for familien, er ekstra hyggelig. Du var nylig med da en familie anmeldte rektor på Langenes skole i Søgne for ikke å gjøre nok for å stoppe mobbingen av deres sønn. Hva er din rolle da?

— Jeg kjenner systemet, jeg kan bistå med det praktiske, og gi trygghet i en fortvilet situasjon.

Når er mobbing en politisak?

— Alltid, synes jeg. Mobbing innebærer ofte trusler og vold, som er åpenbare straffbare handlinger.

Likevel er det få saker som politianmeldes, er det en underrapportering her?

— Ja, utvilsomt. Mange foreldre føler seg maktesløse når barnet deres mobbes. Og hvis ikke lærerne på barnas skole har god nok kompetanse til å hjelpe dem til å få slutt på mobbingen, hva gjør de da? De vet ikke hvor de skal gå for å få hjelp. I Søgne arbeides det nå for å få på plass et mobbeombud. Det er ett viktig steg i riktig retning. I tillegg bør det være tilbud om fri rettshjelp for ofre i mobbesaker. Det kan ikke være slik at du må være pengesterk for å ta saken til politi- og rettsapparat.

Hvem eier definisjonen på mobbing?

- Jeg har en iboende skepsis i meg, og når jeg har hørt en side av en sak, vil jeg også høre den andre siden, og gjerne ha vitner i tillegg, sier Inger Grete Lia Stålesen. Foto: Reidar Kollstad

— Den som blir mobbet. For ikke lenge siden var det en som sto fram og fortalte at han først mange år etterpå hadde forstått at han mobbet en medelev. Han skjønte det først da han fikk offerets versjon. Derfor er det så viktig at den opplevelsen barnet eller ungdommen har, blir tatt på alvor. Og den som mobber må bli fortalt hvordan offeret påvirkes og hvilke konsekvenser handlingene har. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva som er mobbing?

— Vi må skille mellom godhjerta erting eller en konflikt mellom to likeverdige parter på den ene siden, og mobbing på den andre siden. Den offisielle definisjonen er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Mobbing er enkeltkrenkelser i rekkefølge. For å stoppe mobbing, må enkeltkrenkelser avdekkes og stoppes tidlig, før de blir mange og mer alvorlige.

Hvordan bruker du din erfaring som politi i disse sakene?

— Jeg har lang erfaring i å møte mennesker i krise, og spesialkompetanse i å avhøre barn. Jeg bruker tid på å etablere kontakt og bygge tillit. Barna har gjerne fortalt historiene sine mange ganger før, uten at det har hjulpet. Hvorfor skal de snakke med meg? Samtidig er jeg nøye på at det de sier skal kunne brukes videre. Derfor må det de forteller ligge så nær sannheten som overhodet mulig. Jeg stiller en rekke spørsmål. Jeg har en iboende skepsis i meg, og når jeg har hørt en side av en sak, vil jeg også høre den andre siden, og gjerne ha vitner i tillegg.

Tar vi som samfunn mobbing alvorlig nok?

— Når vi ser så mange eksempler på at mobbesaker får utvikle seg over tid, gjør vi ikke det. Det er alltid noen som ikke har sett eller som ikke vil tro før de ser det. Jeg har sett og hørt nok av menneskers ondskap og hva de er i stand til å gjøre med andre til å vite at virkeligheten ofte overgår fantasien.

De siste årene har det blitt avdekket en rekke mobbesaker i Søgne-skolen. Har du en forklaring på det?

— Jeg tror Liland-saken har gjort en forskjell. Folk ser at det nytter. Samtidig forteller Ann Kristin Liland i sin bok om hvilke skadevirkninger det får når mobbingen pågår over tid uten å bli stoppet. Vi er heldige som har dem i vår kommune. Søgne er ikke verre eller bedre enn andre steder, men flere tør å stå fram med sine historier på grunn av Liland-familiens åpenhet.

Anmeldelsen mot rektoren på Langenes skole ble henlagt av politiet uten å bli etterforsket, hva tenker du om det?

Jeg blir både engasjert, frustrert og sint, over hva barn og voksne skal oppleve, og over at vi ikke er bedre til å forebygge.

— Selv om vi har mange flinke folk i politiet, må vi være fleksible når det dukker opp en ny type saker, som å være åpne for å etterspørre mer dokumentasjon, selv om det ikke ligger vedlagt anmeldelsen. I Høyanger kommune ble to mobbesaker politianmeldt, og henlagt. Politiet sa da at de vek tilbake for å lage ny rettspraksis. Sakene ble anket og endte med en foretaksstraff for kommunen på 100.000 kroner. Det er første gang en norsk kommune er ilagt en slik straff.

Hva er den vanligste feilen vi gjør i mobbesaker?

— Å la ting få utvikle seg over tid. Når grenseoverskridende adferd ikke stoppes, oppfattes det som greit å holde på. En annen vanlig feil er å behandle saken som en konflikt. Voksne lar barna møtes og så skal de si unnskyld og liksom ordne opp. Det oppleves som et nytt nederlag for den som mobbes. Eller at det kun settes inn tiltak rundt offeret, ikke mobberne.

Blir du personlig engasjert av disse sakene?

— Jeg blir både engasjert, frustrert og sint, over hva barn og voksne skal oppleve, og over at vi ikke er bedre til å forebygge. Samtidig er jeg vant til å takle vonde saker på en profesjonell måte.