I morgen legger Regjeringen frem Revidert nasjonalbudsjett, et halvt år etter at Regjeringen overtok.

Det blir etter alt å dømme lite å revidere. Men kan bli mye å tenke på.

Også for de blå regjeringspartiene dreier økonomisk politikk seg mye om bruken av statens penger.

De konkrete svarene må vente til statsbudsjettet til høsten. Det er likevel verdt å merke seg at det er bred enighet om at de postene hvor utgiftøkningen vil bli størst — helse og trygder - skal betales over statsbudsjettet. Det gjelder uavhengig av om flere av tjeneste kanskje skal leveres av private.

Dynamisk skattepolitikk

Derfor er det sannsynlig at skatt også i fortsettelsen vil bli den viktigste skillelinjen i norsk politikk.

Regjeringen har gjennom reduksjonen i formueskatten og avskaffelsen av arveavgiften vist handlekraft. Men plutselig kan denne politikken se mer kontroversiell ut enn bare for noen måneder siden. En spennende debatt om Regjeringens virkelighetsoppfatning er underveis.

En ny bok med tittelen "Capital in the Twenty-First Century", skrevet av Thomas Piketty, har gått helt til topps på bestselgerlisten til amazon.com. Det er enestående når boken er skrevet av en økonom. Enda mer spesielt blir det når det er snakk om en oversettelse av en fransk bok. "Piketty feber" og "Større en Marx" skrev det britiske ukemagasinet Economist før helgen.

Budskapet - at kapitaleierne stikker av gårde med en stadig større del av kaka og at forskjellene forsterkes gjennom arv - høres ut som det er forfattet på et seminar langt ut på venstresiden i politikken.

Faktum er at på mange viktige punkter samsvarer Pikettys fremstiling med nye analyser fra tradisjonelt konservative organisasjoner som Det internasjonale pengefondet, IMF, og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD.

Oppsvinget i den internasjonale interessen for inntektsfordeling og skatt skyldes at i mange land er inntektsforskjellene blitt vesentlig større de siste 20-30 årene. Særlig er de aller rikeste blitt mye rikere i mange land. I USA "forsyner " den rikeste prosenten av befolkningen seg nå med 20 prosent landets samlede inntekter. Det er mer enn dobbelt så høy andel som tredve år tidligere.

Dette blir ekstra provoserende når reallønnen for en stor del av den amerikanske befolkningen har stått på stedet hvil eller gått tilbake i hele denne perioden.

Effektiv moral

Mindre skatt på høye inntekter og formue er blant de faktorene OECD trekker frem for å forklare at inntektsforskjellene har økt.

Samtidig legger både OECD og IMF til side sitt gamle budskap om at den økonomiske veksten vil lide hvis det legges større vekt på jevnere fordeling av inntekt og formue. Tvert i mot kan det være rom for å øke tildels vesentlig skatten på dem med høyest inntekt og formue (særlig eiendom).

Også i Norge stikker de aller rikeste av med en økende del av landets inntekter, ifølge OECD. Vi begynner i så måte å ligne på hvordan USA så ut i 1980. Men hvis vi utvider perspektivet til de ti prosentene med høyest inntekt, blir bildet nokså annerledes. Da er det den nesten urokkelige stabiliteten i den norske inntektsfordelingen som er påfallende. De ti prosent rikeste mottar hvert år tyve prosent av landets inntekter.

Piketty på norsk

Likevel er Regjeringen Solberg i motfase med både den internasjonale debatten og ledende norske akademikere.

Tre professorer ved Norges Handelshøyskoles senter for skatteforskning, Terje Hansen, Jarle Møen og Guttorm Schjelderup, pekte i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv i forrige uke på at IMFs analyser viser at den samlede skatten på formue i Norge er godt under gjennomsnittet for industrilandene. Da er eiendomsskatt og arveavgift inkludert.

Professorene mener også det ikke er påvist at det blir merkbart lavere investeringer i bedrifter hvor eierne må betale formueskatt.

De tre vil at formueskatten skal legges om så den ikke rammer ulike former for formue så forskjellig som i dag, Men de går mot Regjeringens mål om å avskaffe formueskatten.

For nullskatteyterne kan komme tilbake: "Politikere som vil erstatte formuesskatt med skjerpet skatt på eiendom, er naive. Milliardærer som støtter ideen, er ikke naive. Det er grenser for hvor dyrt man kan bo."

Hva blir Regjeringens svar?