Gav tidlig kvinner stemmerett

STEMMERETTSJUBILEET: Hvilke kvinner fra Agder var aktive?

"– Vi hadde ikke mye vi skulle sagt. 100 år siden kvinnene fikk stemmerett i Norge".

Dette er tittelen på en reportasje 2. februar der flere kvinner er intervjuet. At disse kvinnene hadde lite å si selv om de hadde fått allmenn stemmerett også ved stortingsvalg, er sikkert representativt. Men det bør nevnes at mange kvinner hadde fått stemmerett i flere organisasjoner før politikerne gav dem stemmerett. Det tilsier at flere kvinner på Sørlandet må ha engasjert seg for stemmerett.

Fra starten i 1889 fikk kvinnene i Norsk Søndagsskoleforbund stemmerett så vel som at de kunne velges til hovedstyret. I Den norske Sjømannsmisjon fikk kvinnene stemmerett i 1895, i Misjonsselskapet i 1904 og i Indremisjonsselskapet i 1911. Norges Kristelige Ungdomsforbund, i dag Norges KFUK-KFUM, vedtok allerede i 1905 at hovedstyret skulle ha like mange kvinner som menn!I reportasjen er nevnt fire stortingsmenn fra Agder som var sentrale i arbeidet for å gi kvinnene stemmerett. Men hvem kan fortelle hvilke kvinner på Agder som var aktive?

I samme reportasje er nevnt at Camilla Collett og Gina Krog bante vei og inspirerte kvinner til å bruke sine evner. Men også en annen kvinne burde ha vært nevnt, nemlig Bolette Gjør, født Nissen. I flere leksika står det ikke et eneste ord om at hun redigerte det første og største misjonsblad for kvinner på slutten av 1800-tallet, og var den uformelle leder av den store bevegelse av misjonskvinner som støttet Misjonsselskapet. Bladet hadde et opplag på over 10.000 på det meste. Det begynte å komme ut allerede i 1884, tre år før Norsk Kvinnesaksforenings blad Nylænde med Gina Krog som redaktør. Det hadde bare 400 i opplag ved århundreskiftet.

I Misjonsselskapets historieverk "I tro og tjeneste" skriver kristiansanderen professor Torstein Jørgensen at det hersket en viss skepsis i Misjonsselskapets ledelse til å overlate et selvstendig redaksjonelt ansvar for et slikt organ til en kvinne, men redaktøren Bolette Gjør gikk ikke med på noe overformynderi fra NMS-sekretærens side, og slik ble det.

Om betydningen av bladet heter det at det var en "viktig faktor for å bevisstgjøre misjonskvinneforeningsbevegelsen og å gi den en selvstendig identitet vis-à-vis den øvrige mannsstyrte virksomheten i NMS."

Dette bladet ble lest av hundrevis av kvinner på Sørlandet. Dermed kan det rimelig sikkert slås fast at det betydde mye for å bevisstgjøre kvinnene til å ta ansvar, kanskje mer enn Gina Krogs Nylænde.

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.