Køen beveger seg langsomt oppover kirkegulvet i Oslo domkirke, som for tre år siden lå badet i et hav av roser. Noen lar tårene renne mens de tenner lys for de 77 som ble drept den sommerdagen som for alltid vil være spikret inn i Norges minne: 22. juli 2011. – Det er ikke slik at tiden leger alle sår. 22. juli har forandret oss, slo fungerende biskop Trond Bakkevig fast og så utover den nesten fullsatte kirken. Blant dem som var til stede under gudstjenesten, var statsminister Erna Solberg (H), Oslo-ordfører Fabian Stang (H) og representanter for regjering og storting. Kongefamilien var representert ved kronprins Haakon.
– Hva var det vi ikke så?Ser vi det nå? Ser vi hvor hatet gjemmer seg? sa Bakkevig.
Framtid og håp
– Men ugjerningsmannen skal ikke få ta fra oss fremtid og håp, understreket han og minnet om forutsetningen vårt samfunn og verdisyn hviler på: Respekten for hvert enkelt menneskes verdighet.
– Den gjelder uansett, sa Bakkevig.
Kampen for åpenhet og toleranse var også hovedbudskapet i statsminister Erna Solbergs (H) tale under minnemarkeringen i regjeringskvartalet.
– Minnet om 22. juli forplikter oss alle til å kjempe for åpenhet, toleranse og samhold. Tilliten er vår største styrke, sa Solberg.
Et tungt alvor hvilte over de rundt 500 som hadde møtt fram til markeringen. En eldre kvinne klemte hardt rundt en enslig, dyprød rose hun hadde i hendene.
– Voldelig ekstremisme kan aldri unnskyldes, slo Solberg fast.
Hatretorikk
AUF-leder Eskil Pedersen rettet søkelyset mot hatefulle ytringer og la vekt på at det norske samfunnet ikke kan være stille i møte med fremmedfiendtlige holdninger.
– Tre år etter angrepet er rasismen tilbake i kommentarfeltet. Hatets retorikk deles av for mange. Vi kan ikke være tause overfor dette, sa Pedersen. Bak ham skinte vannspeilet foran Høyblokka som svart blekk.
Hedret ofrene ved Domkirken
I Oslo domkirke fastslo Ap-leder Jonas Gahr Støre at 22. juli alltid vil være en dag da samfunnet slår ring om våre verdier og står sammen mot gjerningsmannens holdninger.
– Det er vår oppgave å vise at vårt demokrati har den styrken som trengs, sa Støre, som minnet om at hatet synes hver dag.
– Vi leser og hører og ser det nesten hver dag, et hat fra ekstreme i Norge mot politiske motstandere og de andre – muslimer, jøder, innvandrere, homofile, kvinner, sa Ap-lederen i sin tale.
– Må stilles til ansvar
Erna Solberg mener Norge er blitt mer robust etter terroren, men hun tror ikke det vil være mulig helt å bli kvitt hatefulle meldinger.
– Men vi må tørre å stille folk til ansvar for det de sier og mener, sier hun til NTB.
I sin tale takket hun også Jens Stoltenberg for hans lederskap etter terroren.
– Du viste vei i den tunge tiden, sa hun.
Selv satt Stoltenberg hjemme i statsministerboligen og skrev på talen til AUF på Utøya da bomben la regjeringskvartalet i grus. Den talen fikk han aldri holde.
- Hatet er like stort i dag
Dobbelt
– Det er en følelse av sorg og vemod som preger en slik dag. Men også en følelse av stolthet over at vi møtte ondskapen med en voldsom mobilisering av varme og omsorg, sier Stoltenberg til NTB.
I år, tre år etter terrorangrepet, holdt AUF igjen sommerleir uten sperringer og voldsomt politioppbud.
– Det kunne lett gått den andre veien, mot mer mistenksomhet og mindre åpenhet, mener Stoltenberg.
– Men vi har greid å bevare et samfunn der våre viktigste verdier er tillit og åpenhet, uten frykt, sier han.