Store belastinger som dårlige eller mangelfulle relasjoner i skolehverdagen, kan føre til utestenging og mangel på tilhørighet. Vonde opplevelser i grunnskolen kan bidra til dårlig psykisk helse senere i livet. Skolen plikter å ta tak i krenkende ord og handlinger. Å bli slått, dyttet, sparket, holdt fast, truet, holdt utenfor, gjort narr av, spredt løgner om eller fått kommentert utseende sitt på en negativ måte er alvorlige krenkelser.

Utestengt og ekskludert

415.931 svarte på Elevundersøkelsen 2015. Mange elever opplever å bli utestengt og ekskludert i sin skolehverdag.

Helene Kløcker Foto: Foto: Privat

7878 elever forteller oss at de på skolen er blitt slått, dyttet, sparket eller holdt fast slik at de ble redde to eller tre ganger i måneden — eller mer dette skoleåret. Som oftest er det andre elever i klassen eller på skolen som har utøvd disse handlingene og det som oftest skjer ute.

32.130 elever opplevde å bli gjort narr av eller ertet slik at de ble lei seg.

7283 elever opplever å ha bli truet på skolen to eller tre ganger i måneden eller mer. 23.273 av de spurte opplever at de to eller tre ganger i måneden eller mer er blitt holdt utenfor. Hovedsakelig er det andre elever i klassen som stenger dem ute, det skjer oftest ute, og de fleste svarer at de voksne på skolen ikke vet hva som har skjedd med dem. 32.130 elever opplevde å bli gjort narr av eller ertet slik at de ble lei seg. 20589 svarer at de opplevde at noen spredte løgner om dem to til tre ganger i måneden eller flere. 23.145 elever opplevde at noen kommenterte utseende deres på en måte de ikke likte.

Les også :

Elevundersøkelsen gir noen av elevene i Norge en mulighet til å svare på spørsmål om mobbing og krenkelser. I media er det som oftest «mobbetallet» som blir gitt oppmerksomhet. På spørsmålet; «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» svarte 4.3 prosent i 2013, 3.9 prosent i 2014 og 3.7 prosent (15.717 elever) i 2015, at de opplevde å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller mer.

Stort antall elever blir krenket

Kan vi av denne grunn juble? Når vi med bakgrunn i svarene på dette ene spørsmålet leser overskrifter som: «Mobbetallene går ned» eller «fra 24 til null prosent mobbing på et år.» Prosenten går ned, men i samme undersøkelse ligger det mye annen viktig informasjon som sier at et stort antall elever nesten ukentlig blir krenket.

Hvorfor blir ikke krenkelsene gitt oppmerksomhet?

Mulig fordi tallene ikke er offentliggjort på nettsiden skoleporten.udir.no. (Utdanningsdirektoratets offentlige statistikkside for grunnskolen) og at den derfor ikke er like lett tilgjengelig for offentligheten. Spørsmålene om krenkelsene i Elevundersøkelsen er også lite kjent for elever, foreldre, lærere, rektorer, skolefaglige ansvarlige, rådmenn (administrativ skoleeier) og ordfører (politiske skoleeier). Dette til tross for at svarene på undersøkelsen er tilgjengelig for administrative skoleeiere og rektorer i den såkalte bestillings — og rapportportalen hos Udir.

Les også :

Elevene opplever at de i undersøkelsen sier i fra om hvordan de har det. De sier ifra om at de ikke får oppfylt en rett de har til å ha det godt og til å trives på skolen. Mange av dem sier ifra om at noe høyst sannsynlig er svært ugreit. De sier ifra om at de opplever utrygghet og at de opplever seg utestengt fra et sosialt fellesskap. De sier til og med ifra om at de ikke har fortalt dette til noen på skolen.

Elevenes arbeidsmiljølov

Skolen kan bruke undersøkelsen til å få i gang en dialog om hva som ligger i det å bli krenket, hva som kan skje når man blir ekskludert fra et fellesskap og eller hva som kan skje når man ikke føler seg god nok, eller ikke føler tilhørighet.

Det å fremme et godt psykososialt miljø handler om mer enn å ta tak i mobbing.

I Fylkesmannens tilsyn med elevenes arbeidsmiljølov, kapittel 9a kommer ofte frem at disse tallene ikke er blir lagt frem for elever, elevråd, FAU eller Skolemiljøutvalget.

Det å fremme et godt psykososialt miljø handler om mer enn å ta tak i mobbing. Blant annet skal skolen arbeide aktivt for at elevene ikke opplever ekskludering eller sosial isolering. Medvirkning med rådsorganene er et krav i lovverket.

Elevene har sin egen arbeidsmiljølov, kalt kapittel 9a i opplæringsloven. Opplæringsloven gir alle barn i skolen en rett til et godt psykososialt miljø og lovgivers mål i 2003 var at skolemiljøet skulle være fritt for alle former for krenkende adferd og at skolen måtte gjøre sitt beste for å nå dette målet.

I 2014 ble Barnekonvensjonen tatt inn som en del av norsk lov i grunnloven. Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Videre står det at deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Skoleåret 2015/2016 er snart over. Mange av elevene som har svart på denne årlige obligatoriske Elevundersøkelsen begynner i august på 8. trinn eller i videregående skole.

Ta elevene på alvor nå! Vis dem at deres opplevelser ikke blir bagatellisert!