— Verden trenger gode og skikkelige miljøtiltak, ikke symbolpolitikk. Plastposeavgiften undergraver miljøpolitikken og gjør at folk raljerer med den i stedet for å måtte ta den alvorlig, mener Bellonas avfallsekspert Olav Brastad.

De borgerlige budsjettkameratene presenterte sist fredag en avgift på handleposer som en del av et skifte i mer miljøvennlig retning.

Regjeringen regner med å få inn tilsammen én milliard avgiftskroner på denne måten i 2015.

De påfølgende årene tror de det vil kreves inn enda mer.

Bellona rister på hodet

Brastad rister på hodet over at innføringen kalles et miljøtiltak.

— Plastposeavgiften har svært liten, om noen, miljøeffekt, sier den erfarne seniorrådgiveren til Aftenposten.

Han mener bruk av plastposer i liten grad utgjør et miljøproblem i dag, fordi nesten80 prosent av posene brukes til å kaste avfall og dermed energigjenvinnes.

I henhold til Regjeringens egne tall, som ble gjengitt i VG i går, vil avgiften i løpet av et år i all hovedsak spise opp skattekuttet Regjeringen gir folk flest uten formue. Også næringslivet har kritisert forslaget, som anklages for å være en lettvint måte å hente inn penger til statskassen på.

Siden fremleggelsen — og kritikken som fulgte - har det blitt uenighet mellom de borgerlige partiene om hvem som egentlig ville ha inn avgiften.

Les også:

Bellona-rådgiveren mener regjeringen heller burde pålagt utsortering av matavfall hvis de ville gjøre et tiltak som monnet i avfallspolitikken.

Vil ha ulik avgift for ulike poser

Marius Gjerset, rådgiver i miljøstiftelsen ZERO, sier miljøgevinsten ved nye plastposeavgiften vil være liten dersom det ikke avgiften differensieres etter hva slags materiale posen er laget av.

— En generell plastposeavgift vil ha liten effekt i det store klimaregnskapet, men avgiften kan få en stor klimaeffekt dersom den differensieres slik at blir overgang fra fossil til fornybar og resirkulert plast, sier Gjerset til Aftenposten.

ZERO ønsker seg en høyere avgift – for eksempel 2 kroner – på plastposer som er laget av fossil olje eller gass. Dette gjelder de aller fleste bæreposer som er i bruk i Norge i dag.

— I dag finnes det fullgode alternativer til plastposer laget av olje. Man skal ikke lenger enn til dagligvarebransjen i Sverige for å se eksempler på kjeder som har tatt i bruk plastposer laget av biologisk materiale i stort volum, påpeker Gjerset.

- Bør lønne seg med resirkulert plast

I tillegg til plastposeavgiften ble budsjettkameratene fredag enige om et punkt der Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften.

Gjerset synes dette er veldig positivt og håper og tror at Stortinget vil presisere da det blir høyere avgift på fossile plastposer for å få til overgang til poser av fornybart og resirkulerte materiale.

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund sier en avgift på bæreposer ikke er «verdens viktigste miljøtiltak», men synes det er positivt om avgiften får flere til å bytte ut plastposen med handlenett.

Han håper i likhet med ZERO på en gradering av avgiften, slik at de minst miljøvennlige posene kommer dårligst ut.

— Det bør lønne seg for butikkene å ta inn poser av resirkulert plast, sier Haltbrekken.

Sentrum vil ha justering – Regjeringen sier nei

I KrF og Venstre er det et ønske om en justering som vil gjøre det lønnsomt å velge miljøvennlige plastposer fremfor de mest forurensende.

Men å heve avgiftene med mer enn 1,50 kroner for noen poser, er ifølge Fremskrittspartiet ikke aktuelt.

— Nei, det er ikke en aktuell problemstilling. Avgiften blir gjennomført i tråd med forliket, sier Frps finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter til Aftenposten.

Også miljøpolitisk talsmann Oskar Grimstad slår fast at det er uaktuelt å øke avgiftene på noen typer plastposer.