Den mannlige dyrepasseren holder tigerhannen, resten er hunner. Fra venstre Rolf-Arne Ølberg, Helene Axelsen, Hilde Strædet og Rikke Iduna Jansen. Tigerne har foreløpig ikke fått navn, men Dyreparken vil snart bestemme hvordan navnevalget skal avgjøres.  Den mannlige dyrepasseren holder tigerhannen, resten er hunner. Fra venstre Rolf-Arne Ølberg, Helene Axelsen, Hilde Strædet og Rikke Iduna Jansen. Tigerne har foreløpig ikke fått navn, men Dyreparken vil snart bestemme hvordan navnevalget skal avgjøres. Foto: Reidar Kollstad

Det ble tre jenter og én gutt

Tirsdagens legesjekk fastslo tigerungenes kjønn, og at de har lagt på seg opp mot 600 gram siste uka.

Ved forrige vektkontroll fikk ungene hver sin mikrochip under pelsen. Alle tigere i EAZAs bevaringsprogram har krav om chip med individuelt ID-nummer, som følger dem resten av livet. Rolf-Arne Ølberg og Hilde Strædet undersøker. Foto: Reidar Kollstad
Noen publikummere får ta en første titt gjennom den vesle åpningen på utsiden. Det vil fortsatt gå noen uker før de slipper inn i huset og se gjennom det store vinduet. Foto: Reidar Kollstad
Dyreparken har hatt to tigerfødsler tidligere, i 2002 og 2004, men de to kullene besto av bare tre unger til sammen. Foto: Reidar Kollstad

Verdens største katter er verdens nusseligste når de blir levert til denne jord. Rovdyr flest ville si at de er helt til å spise opp.

— Det føles utrolig spesielt å komme så nærme og holde nøstene, du får lyst til å ta dem med hjem. Rart å tenke på at denne lille pusekatten skal bli en stor og farlig tiger på 200 kilo, sier dyrepasser Hilde Strædet (29), som følger tigerne tettest av alle i Dyreparken.

Dyreparken har hatt to tigerfødsler tidligere, i 2002 og 2004, men de to kullene besto av bare tre unger til sammen. Foto: Reidar Kollstad

— Ikke kosedyrTigerungene ble født på selveste 17. mai, og bestanden i parken ble doblet over natten. Tirsdag ettermiddag gikk dyrepasserne inn til tigerkullet for andre gang.

Fædrelandsvennen fikk bli med og ta bilder og video av de små nøstene, som kravler litt bredbeint rundt på barkgulvet i tigerhuset.

Så fort veterinæren vrir litt på den vesle kroppen, klynker den med litt anstrengte, kraftige kattelyder.

Du merker at de helst ikke vil bli kost med, men komme seg tilbake til resten av flokken.

— Dette er ikke kosedyr, de setter nok ikke like stor pris på denne sjekken som vi gjør. Nå har de åpnet øynene helt, og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Boonya har gjort jobben, hun er en supermamma, konstaterer Rolf-Arne Ølberg, leder for dyreavdelingen.

Boonya (4) er en kjærlig mor som liker å ha ungene tett inntil seg. Foto: Reidar Kollstad

Trives best sammen— Du merker at de helst ikke vil bli kost med, men komme seg tilbake til resten av flokken, tilføyer Hilde Strædet.

Etter helsesjekken slipper Boonya (4) inn igjen. Hun slikker dem i pelsen, løfter ungene varsomt med tennene og legger dem tett inntil seg.

Den aldrende og lett gråsprengte faren Ulysses (14) opererer på egenhånd, og ser ikke ut til å bry seg. Kanskje ikke så rart, når dyrepasserne verken har fortalt den gledelige nyheten eller latt ham hilse på avkommet.

Som hos mennesker er det tigerhunnen som vokser raskest i starten. Foreløpig veier hannen bare 2,1 kilo, den tyngste hunnen 2,9 kilo.

Om et par år vil lillegutt ha passert søstrene med god margin - med sine rundt 200 mot deres 100 kilo.

Vis fakta ↓
Sibirsk tiger