Motstanden kan tolkes gjennom tre rammer.
Skepsis til K5 i et rasjonelt instrumentelt perspektiv handler om problemforståelsen og kunnskapsgrunnlaget. Det skal bygges robuste kommuner for å løse framtidas oppgaver og eneste løsningsalternativ er store kommuner. Folket på linje med forskningen synes å være klar over at store kommuner ikke utmerker seg med å ha bedre tjenester enn de mindre — realiteten er motsatt. Nye Kristiansand skal i tillegg skape en ny type demokrati. Folket i likhet med forskningen vet at det er lite sannsynlig, gitt de erfaringer og forskningsresultat som foreligger.
Prosessen skaper skepsis
Skepsis til K5 i et prosessuelt eller politisk perspektiv handler om at prosessen skaper skepsis. Det er den politiske eliten mot folket. Det er fare på ferde når statsmyndigheten gjennom fylkesmannen finner sammen med den lokalpolitiske eliten, næringslivsinteresser og en ukritisk regional presse. Pakket inn i et rådgiverkorps med tilgang til offentlige midler framstår ressursene som uendelige og vanskelig å utfordre. K5s lokaldemokrati ble svært synlig med elitepolitikere på bussturne til de heldig utvalgte bygder med en streng regi på spørsmål til politikerne som er på besøk. Den politiske tiltro til opinionsundersøkelser fremfor valg bidrar til at folket i likhet med forskningen er skeptisk til prosessen og hvordan den demokratiske modellen framstår.
Kostnadene som oppstår
K5-skepsis i et myteperspektiv handler om at folket ikke tror på mytene som framsettes. Størrelse som universalmedisin for samfunnets utfordringer er for lengst avkreftet gjennom folks egne erfaringer og forskningens gjentatte evalueringer. En annen sentral myte som ordførerne i K5 liker er at adm. kostnader skal over i tjenesteprod. Det vises til Danmark og deres 10 % besparelse. Det som glemmes er at 10 % besparelse er på de toppadministrative utgiftene som utgjør under 1 % av det totale kostnadsbildet. I mindre grad er ordførerne interessert i å snakke om de kostnadene som oppstår gjennom fusjonsprosessene. En myte vi ikke kommer utenom er at gjennom Nye Kristiansand kan interkommunale selskap og nettverk fjernes. De må bort fordi de er mange, lite produktive og utgjør et stort demokratisk problem. Det vi vet fra forskningen er at interkommunale samarbeider skaper innovasjon, problemløsning, er lite kostnadskrevende, og gir læring og tillit på tvers av grenser.
Folk ser at prosjektet bygger mer på fiksjon enn realitet, og mer synsing enn fakta. Folket har aldri likt at deres lokaldemokrati styres av konsulenter og statlige pålegg. Det må bygge på reell innflytelse og medvirkning. Innbyggere har aldri kjøpt myter, og da er det ikke vanskelig å forstå at den politiske eliten og dens kompanjonger har en utfordring med å skape entusiasme for prosjektet blant folket.