Mye de skulle ha sagt: Og de er ikke redde for å si det, ungdommene som i sommer tilbrakte fire uker på CISV-leir i Søgne. Foto: Reidar Kollstad

— Get loose, get funky, get down to the beat. Get your whole body moving, starting with your feet!Tunge rytmer dunker ut av høyttalerne i den lille gymsalen på Langenes skole. På gulvet står 36 14-åringer og deres ledere i en ring mens de rister løs og synger med til rapmusikken som fyller lokalet. I midten av ringen står Gabby Evans fra USA og leder dansen. I dag er det hun som er sjefen når ungdommer fra ni forskjellige land samles til dagens aktivitet under CISVs sommerleir i Søgne.

Sigvor Kristine Rullestad, CISV-leder i Søgne

CISV står for «Children's International Summer Villages» og er en global politisk og religiøst uavhengig organisasjon som jobber for fred ved å bygge vennskap mellom barn og ungdom fra ulike nasjoner. Organisasjonen ble grunn­lagt i 1951, og Norge har vært medlem siden star­ten. Den aller første barne­lei­ren ble arran­gert for over seksti år siden, og siden har mer enn 150.000 unge fra nes­ten hundre ulike land del­tatt i CISVs inter­na­sjo­nale aktiviteter.

  • De er ikke her bare for å ha det gøy. De skal lære noe de kan ta med seg hjem.

Internasjonalt: CISV er en global, politisk- og religiøst uavhengig organisasjon som fokuserer på å skape vennskap og fred mellom folkegrupper fra ulike land og kulturer. Foto: Reidar Kollstad

De fleste forbinder organisasjonen med et tilbud til 11-åringer om å dra på barneleir i utlandet. I dag er tilbudet betraktelig utvidet, med sju ulike typer programmer for barn og unge fra 11 år og oppover. Nå utgjør 11-åringene under halvparten av de cirka 500 norske deltakerne som årlig drar ut, mens omkring 300 deltar i programmer for eldre ungdommer, forteller daglig leder i CISV Norge, Ingrid Grøntvedt.

Leiren i Søgne er en såkalt Step Up-leir, som er neste nivå på stigen etter barneleirene for 11-åringer. Her er deltakerne 14 år.

Vennskap: Ungdommene på CISV-leiren i Søgne har som hovedprioritet å skape vennskap mellom ulike kulturer. Her fra gruppearbeidsoppgave i gymsalen på Langenes skole, hvor Dave Morino (t.v.) fra Peru er gruppeleder. Foto: Reidar Kollstad

20 sørlendinger hvert år

Fra Sørlandet reiser rundt 20 unge ut i verden, enten som leirdeltakere eller som ledere, hvert år. Ved hjelp av CISVs fredsundervisningsprogram får de mulighet til å reise på utveksling til land i hele verden. Programmet på leirene består av «lære mens man gjør»-aktiviteter.

Armbånd: Båndene på armen inneholder budskap om fred, vennskap og samhold. Foto: Reidar Kollstad

Mens de minste bor på leirstedet hele perioden, bor de eldre delvis hos en lokal vertsfamilie og delvis sammen med de andre deltakerne på leirstedet. Det finnes ingen øvre aldersgrense for å reise på leir, og mange studenter velger å bruke somrene sine på å reise som ledere. Men det er ikke en jobb de får betalt for. Nesten alt som skjer i CISV skjer på frivillig basis.

— Den åpenheten jeg føler i dag hadde jeg ikke følt om jeg ikke hadde reist ut i verden.

Gabby Evans (14), USA

Målet for CISV er å utdanne dagens barn og unge til å bli informerte, ansvarsfulle og aktive verdensborgere, som også arbeider for å gjøre en forskjell i sine lokalmiljøer.

— Det fins mange utvekslingsprogrammer, men jeg tror vi er nokså unike i måten vi gjør det på, med internasjonale leirer med fredsfokus, sier Grøntvedt. Hun mener det som skiller CISV fra andre sommerleirer for barn, er nettopp målet om å skape «aktive verdensborgere».

Sjef på leir: Sigvor Sigvor Kristine Rullestad (foran) var norsk leder for CISV-leiren i Søgne. -Ungdommene er ikke her bare for å ha det gøy. De skal lære noe de kan ta med seg hjem, sier hun. Foto: Reidar Kollstad
Ingen kjære mor: Tett i tett sover de i klasserommet på skolen. Man skal like å omgås mennesker når man er deltaker på CISV-leir. Ungdommene må lære seg å leve tett på mennesker de aldri har møtt før. Foto: Reidar Kollstad

Klare mål med leiren

Men å reise hjemmefra i en måned for å bidra til å gjøre verden til et bedre sted, er ikke nødvendigvis noe som passer for alle. Og deltakernes egen motivasjon og innstilling har mye å si.

— Vi har forskjellige mål vi skal oppnå på leiren. De er ikke her bare for å ha det gøy. De skal lære noe de kan ta med seg hjem, sier norsk leder for leiren i Søgne, Sigvor Kristine Rullestad.

Hun mener ungdommene som deltar på en CISV-leir, er veldig klar over hva de er der for å gjøre. Programmet er nøye satt opp på forhånd, og hun opplever at ungdommene som velger å reise på leir i sommerferien, er virkelig engasjerte, åpne og vil gjøre en forskjell.

Tverrkulturelt vennskap: Axel fra Frankrike og Laura fra Portugal omfavner hverandre foran flaggene i gymsalen på Langenes skole. Vennskapet mellom leirdeltakerne blir både nært og spesielt, da de tilbringer så godt som 24 timer i døgnet tett på hverandre under leiren. Foto: Reidar Kollstad

— Jeg drar hit for å lade kjærlighets-batteriene mine. Det er som å lade mobiltelefonen, bare følelsesmessig.

Dave Morino (27), Peru

— Aller mest er det noe man tar med seg i sinnet. Jeg har skjønt at små ting kan bety utrolig mye. Som det at vi er sammen her fra så mange land og blir venner på denne leiren. Jeg tar alt jeg lærer her med meg hjem. Noe av det viktigste for meg er å bli et menneske som bidrar med noe godt for neste generasjon, sier 14 år gamle Jopke van Dobbenburgh fra Nederland.

Selv reiste hun for første gang ut med CISV som 11-åring, på et fire ukers opphold i England. Hun ble fanget av atmosfæren på leiren, og vertsfamilien hun bodde hos gjorde at hun følte seg hjemme. Hun vil gjerne reise på flere CISV-leirer fremover. Det samme gjelder for samtlige ungdommer God Helg snakker med i Søgne.

Oppgaver: Deltakerne på leiren får hver dag utdelt oppgaver de skal gjennomføre som handler om forskjellige temaer som er aktuelle i verden i dag. I de fleste tilfeller lager ungdommene rollespill og så diskuterer de oppgavene i grupper etterpå. Foto: Reidar Kollstad

Bor tett i tett

De lever så godt som oppå hverandre de ukene de er sammen. Om nettene ligger de tett i tett på madrasser på gulvet i to klasserom på skolen. Aktivitetene er stort sett lagt til leirstedet, og ungdommene har selv ansvar for å skape dem. For 11-åringene som reiser ut, er det lederne som har ansvar for aktivitetene, men også der foregår det meste i og rundt leiren.

Egentlig sjenert: 14-årige Tomeir Talmor fra Israel sier han var nervøs før han reiste på leir i Søgne. Han har aldri vært så lenge hjemmefra, og er egentlig ganske sjenert. Men etter leiren mener han at han har fått mer selvtillit på grunn av alle de nye vennene han har fått. Foto: Reidar Kollstad

Deltakerne har lite fritid, men de får en shoppingdag og en eller to utflukter i løpet av de ukene leiren varer. De er svært bevisste på at det de lærer på leiren og samholdet med de andre er det viktigste med oppholdet.

— Det er jo derfor vi er her, for å bli venner. Vi ender nok opp med å bli bedre kjent med dem vi møter her enn med mange av vennene vi har hjemme. Disse ukene er intense, og vi lever tett på hverandre. Vi blir nødt til å finne ut av ting om vi er uenige, og vi er nødt til å forholde oss til hverandre hele tiden, sier Tomeir Talmor (14) fra Israel.

Danser for fred: Laura Feran fra Portugal har i sommer brukt en måned på CISV-leir med ungdommer fra ni nasjoner i Søgne. Her har tenåringene diskutert hvilke problemer verden står overfor i dag, men de har også tatt seg tid til å danse og å le sammen. Foto: Reidar Kollstad
CISV-gjeng: Gruppebilde tatt under et av Amalie Retterstøls CISV-opphold i Brasil i 2015. Foto: Privat

Å reise fra mor og far

Det er første gang han er på leir. Han mener han får mye mer ut av å tilbringe en måned i Søgne enn å være hjemme med vennene sine i sommerferien. Han savner hjemmet, men bonusen med samholdet på leiren og alle de nye vennene overgår hjemlengselen.

— Jeg var nervøs. Jeg har aldri vært så lenge hjemmefra, og jeg er ganske sjenert og stille av meg. Men oppholdet her har vist meg at jeg ikke hadde noe å frykte, og det har også hjulpet meg veldig i forhold til å være mer åpen. Jeg har fått mange nye, gode venner, sier Tomeir.

— Modenhetsgraden blant 11-åringer, og også 14-åringer, er veldig forskjellig, og for noen kan hjemlengselen bli stor. Særlig hvis man opplever

Karl Erik Karlsen. Foto: Reidar Kollstad

veldig sterke sanseinntrykk, noe som naturligvis kan forekomme hvis man drar til et uland, sier barne— og ungdomspsykiater og avdelingssjef på Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) på Sørlandet sykehus, Karl Erik Karlsen.

Karl Erik Karlsen, avd. sjef på ABUP på Sørlandet sykehus

— Det samme gjelder dersom man skulle bli syk. Da kan man bli både redd og ensom, og mor og far kan virke veldig langt borte. Skulle man i verste fall havne på sykehus, kan det være en skremmende opplevelse, sier han.

— Jo mer robust og trygg en unge er, desto bedre vil han tåle og også ha nytte av en slik opplevelse. Er ungen engstelig og skjør kan det i verste fall bli ille. Mye kan skje, og selv om foreldrene har gjort en vurdering av om barnet er klar for dette, kan man aldri vite hvor sårbar en ungdom er når noe skjer. Så jeg ville nok tenkt meg nøye om før jeg sendte av gårde en 11-åring. Men rent sikkerhetsmessig ville jeg ikke vært bekymret. Denne organisasjonen er jo kjent og har masse erfaring på dette.

  • Jo mer robust og trygg en unge er, desto bedre vil han tåle og også ha nytte av en slik opplevelse.

Fordomsfri og åpen

Ungdommene blir delt inn i grupper. Amerikanske Gabby leder fortsatt dagens aktiviteter. I dag er det USA som har ansvaret for det kulturelle innslaget, og da er det viktig at aktivitetene er av det ekte amerikanske slaget. Etter å ha fordøyd brownies og is i matsalen, strømmer de unge til gymsalen og en linedance-opplevelse litt utenom det vanlige. Countrymusikk og boots er byttet ut med rapmusikk og funky hoftevrikking. Latteren runger gjennom lokalet, og ungdommene danser seg varme mens regnet øser ned på Søgne-skogen utenfor.

Engasjert: Hun bryr seg om landet sitt, og hvordan det går med det, 14 år gamle Gabby Evans fra Texas. Noe av det viktigste med CISV-leiren i Søgne er ifølge henne at hun har blitt en mer åpen person, med færre fordommer. Foto: Reidar Kollstad

Gabby Evans kommer fra Texas, og har i sin debut for CISV like godt blitt president for hele leiren i Søgne. Hun liker å lede, ifølge henne selv, og ser ut til å ha talent for å få folk engasjert. Gabby forteller at hun egentlig ikke visste at hun var så samfunnsengasjert før hun ble med i CISV. Tiden på leiren i Søgne har lært henne mye om fordommer og stereotypi. Noe av det viktigste hun har lært er at folk fra forskjellige land aldri kan settes i bås, og at de tankene man har om ulike folkegrupper ofte kan være veldig feil.

— Jeg tror virkelig at mange av disse veldig unge menneskene vet mer enn hva mange voksne gjør.

Amalie Retterstøl, CISV-leder

— Det hadde jeg aldri lært om jeg ikke hadde kommet hit og levd sammen med dem og snakket med dem. Likhet og inkludering av alle folkegrupper er viktig for meg, og å få slutt på rasediskriminering av både svarte og andre fremmedkulturelle i USA. Det er en stor utfordring mitt land har, og den åpenheten jeg føler i dag hadde jeg ikke følt om jeg ikke hadde reist ut i verden, mener Gabby.

— Jeg tror det er den direkte erfaringen i å bli kjent med barn og unge fra helt andre kulturer og oppleve at de føler og tenker likt med oss, som vil sitte i lengst, sier psykiater Karl Erik Karlsen.

Lader kjærlighetsbatteriene: 27 år gamle Dave Morino fra Peru er lærer i hjemlandet. Han opplever et ganske lukket samfunn hjemme, og på leir sier han at åpenheten og vennskepet deltakerne imellom gjør at han får energi til å jobbe videre for mer åpenhet i hjemlandet. Foto: Reidar Kollstad

— Også for barn kan slike møter gi en dyp forståelse for andre mennesker som på lang sikt kan forhindre fremmedfrykt og hat - og sånn sett virke fredsskapende. På samme måte som negative opplevelser kan påvirke hele livet, kan også rike og dype gode opplevelser gjøre det. Både på godt og på vondt kan en slik reise være skjellsettende og påvirke en for resten av livet. Det tror jeg på, sier han.

Alvorlige temaer

Etter linedance og moro i gymsalen er det tid for alvor. Ungdommene søker tett sammen på gulvet når dagens gruppearbeid blir annonsert. Noen legger armene rundt skuldrene på sidemannen, andre hviler på hverandres knær. Gruppearbeidet bygges opp rundt ulike temaer som ungdommene først skal lage et lite skuespill ut av, og deretter diskutere. Det kan dreie seg om emner som kjønnsdiskriminering i arbeidslivet, utdanning og lønnsnivå, rasisme og vold i hjemmet. Kommunikasjonen mellom deltakerne fra Norge, Frankrike, Nederland, Portugal, Brasil, Israel, Hellas, Peru og USA foregår på engelsk. Alle gjør seg forstått, og er det noen som knoter med et ord eller to, så er sidemannen rask til å hjelpe.

Diskuterer store ting: På gulvet i gymsalen på Langenes skole sitter ungdommer fra ni forskjellige land og diskuterer utfordringer i forhold til kultur, rasisme, religion og kjønnsdiskriminering på tvers av landegrenser. Foto: Reidar Kollstad

Tematikken er alvorlig, og ungdommene diskuterer engasjert. Noe av det viktigste med gruppearbeidet er at alle deltakerne skal fortelle hvordan de ulike problemene oppleves i deres eget land. På den måten lærer 14-åringene om likheter og forskjeller i ulike deler av verden.

— Peru er nok et veldig lukket land i forhold til mange av landene som er representert her. Der ties det stille om mange ting, og det ikke er så greit å være annerledes, sier 27 år gamle Dave Morino.

Han er lærer i hjemlandet, der han har ansvaret for undervisning av nesten 300 ungdommer.

Mindre fordommer: 14 år gamle Sondre Elde Vefring var en av de norske deltakerne på CISV-leiren i Søgne. Han synes det er viktig å lære at mennesker fra andre land og kulturer ikke alltid er sånn som vi tror ut ifra våre egne fordommer og medieskapte inntrykk. Foto: Reidar Kollstad

Det han tar med seg fra leirene med CISV bruker han flittig i møte med elevene sine. I Peru opplever han at annerledeshet ikke er så greit, og at det ikke er «lov» å snakke om for eksempel homoseksualitet. Han ønsker det var annerledes, og derfor har han brukt det meste av sitt unge liv til å dra ut i verden å jobbe frivillig i forskjellige organisasjoner. Da han ble introdusert for CISV av en amerikansk kollega, hoppet han på med en gang.

— Det blir som å lade mobiltelefonen, bare følelsesmessig. Folk her er glad i hverandre på tross av forskjeller. Jeg kommer fra et land hvor det er mye fordommer, men jeg har lært at man virkelig kan gjøre en forskjell om man heller velger å respektere hverandres kulturer, sier han.

Cecilie R. Hansen-Tangen (14), Norge

Imponert over ungdommene

14-åringene Sondre Elde Vefring og Cecilie R. Hansen-Tangen fra Norge mener noe av det viktigste med leiren er å få bukt med en del stereotypier som mange har i forhold til folk fra andre kulturer.

— Når vi ser på nyhetene, for eksempel, har vi lett for å få en forestilling om at mennesker fra et land er på en bestemt måte. Det er veldig godt å oppleve at folk ikke nødvendigvis er sånn de blir framstilt. Alle ungdommene her på leiren er helt normale mennesker, som deg og meg, sier Sondre.

  • Vi har mange av de samme utfordringene, bare på litt forskjellig vis. Det snakker vi mye om her på leiren.

Fra Brasil: Norsk delegasjon i Brasil i 2015. Her besøkte deltakerne en favela (slumområde) i Rio og deltok i en lokal dragekonkurranse. Foto: Privat

— Vi har mange av de samme utfordringene, bare på litt forskjellig vis. Det er ting vi snakker mye om her, og det gjør at vi kan relatere oss til hverandre på en annen måte, supplerer Cecilie.

— Hver gang jeg drar på en CISV-leir blir jeg så overrasket over hvor smarte og opplyste disse ungdommene er. Jeg tror virkelig at mange av disse veldig unge menneskene vet mer enn hva mange voksne gjør. Jeg kan ikke huske at jeg var 14 år og satt og diskuterte slike alvorlige temaer som tas opp her, så ungdommene imponerer meg hver gang, sier 25 år gamle Amalie Retterstøl fra Kristiansand.

Viktig arbeid: Amalie Retterstøl har reist mye med CISV. Her fra årsopphold i Colombia i 2015, hvor hun lager film med ungdommer i Tiempo de Juego. Dette er et tiltak som prøver å holde ungdommer aktive på ettermiddagene, sånn at de ikke starter med kriminalitet.  Foto: Privat

Hun har vært med i CISV-organisasjonen i en årrekke, både som deltaker på leir og de senere årene som leder. I fjor reiste hun ut på et lengre opphold hvor hun bodde i Colombia og deltok i forskjellige undervisningsprogram i CISV-regi. Organisasjonen har i lang tid vært en fulltidsgeskjeft for Amalie, men nå skal hun inn i en tilværelse som student.

— Noe av det jeg sitter igjen med fra årene i CISV er en mye bedre kulturforståelse. Jeg har innsett at vi er veldig like selv om vi har forskjellig hudfarge, religion, språk og kultur. Og så har jeg lært mye om meg selv, at det er bra å utfordre seg selv i hverdagen med å gjøre ting man ikke liker så godt. Som å snakke engelsk eller stå foran folk og fremføre noe, sier Amalie.

Slik var det å reise med CISV:

Inger Margrethe Furre Thommesen (18)

Reiste til Guangzhou i Kina som 11-åring i 2009, til Italia som 14-åring i 2012 og til Sveits som 15-åring i 2013.

— Jeg ble inspirert til å reise ut med CISV av min søster.

agder symfoni2.jpg Foto: Tore André Baardsen

Hun hadde reist til Brasil da hun var 11. Vi fikk høre om opplegget på skolen, og turen jeg hadde til Kina som 11-åring var utrolig spennende. Litt skummelt, selvfølgelig, siden det var uten mor og far, men jeg husker at jeg likevel følte meg trygg og at vi ble godt passet på. Vi hadde masse oppgaver på leiren, og jeg oppfattet det meste som at vi lekte og hadde det gøy. Men jeg skjønte allerede da at det lå et alvor bak de tingene vi gjorde. Som 14-åring hadde jeg et bedre bilde av bakgrunnen for det vi gjorde, og i Italia var temaet bærekraftig utvikling.

Noe av det beste med CISV-turene er at jeg nå har venner over hele verden, og har knyttet bånd med mennesker fra helt andre kulturer. Jeg føler jeg lærte masse av disse leirene, og mest av alt at selv om vi er fra ulike kulturer, så er vi egentlig ikke så forskjellige. Når jeg nå er ute og reiser, så er jeg aldri redd for å kommunisere med folk fra andre kulturer og land. Jeg kommer definitivt til å sende mine egne barn på turer med CISV når den tid kommer.

Claus Eftevaag (47)

Reiste til Göteborg som 11-åring i 1980.

— For min del var det nok mer foreldrene mine enn jeg som ville at jeg skulle reise på leir med CISV. Jeg tror man må være en spesiell type person for å passe til å reise på disse leirene.

IMG_3206.jpg Foto: Valerie Kubens

Og jeg var nok ikke så engasjert i det samholdet og kulturutvekslingen. Jeg var nok mer hjemmekjær, og ville helst være på hytta.

Jeg husker at jeg bodde hos en familie først, sammen med en gutt fra Filippinene, og at vi norske hadde øvd inn en dans som vi viste fram for de andre deltakerne. Noen vennskap for livet fikk jeg aldri på denne turen, og jeg husker jeg hadde forferdelig hjemlengsel. Jeg tror rett og slett ikke jeg var typen til denne typen ting, og synes det var tøft å bo sammen med så mange fremmede i en måned. Derimot var jeg veldig glad når jeg kunne komme hjem og reise på Norway Cup etterpå! Det var jo helt annerledes, for det var med folk jeg kjente og med fotballen som jeg var så interessert i.

Kevin Grindland (30)

Reiste til Lucknow i India som 11-åring i 1997.

— Å reise med CISV til India var en helt utrolig opplevelse, fordi jeg kom dit i en alder der jeg ikke var forutinntatt mot noe.

kevin.JPG Foto: Reidar Kollstad

I forkant av turen ble jeg godt kjent med de norske jeg reiste sammen med, og under oppholdet ble jeg kjent med over 100 mennesker som kom fra hele verden. Jeg husker jeg var litt bekymret for hjemlengsel, men i løpet av turen rakk jeg bare å ringe hjem en gang til mamma. Og da måtte jeg legge på, fordi jeg hadde dårlig tid. He he. Så hjemlengselen var fort borte, og det ble aldri noe problem å reise hjemmefra etterpå.

Det beste med turen var å få møte mennesker jeg aldri ville møtt her i Kristiansand. Mange av dem er jeg fremdeles venner med på Facebook. Jeg tror jeg vokste masse på å reise til India som så ung, og så lærte jeg i tillegg å snakke engelsk. Man er jo veldig ung som 11-åring, og det kan virke skremmende å reise til andre siden av jorda, men jeg ville aldri vært det foruten med tanke på hvor mye jeg lærte av det og vokste på det. Det har også ført til at jeg aldri har hatt betenkeligheter med å reise ut i verden i voksen alder, blant annet som utvekslingsstudent i studietida.