I dag viser Høyre og Fremskrittspartiet hvordan de vil endre budsjettet de rødgrønne la frem før de ga seg, skriver Aftenposten.
Her er en grafisk fremstilling avhvordan Stoltenberg-regjeringens prioriteringer så ut.
I går og i morgentimene i dag, har regjeringspartiene hatt møter med sine egne stortingsrepresentanter for å presentere hvilke endringer den nye regjeringen vil gjøre for 2014-budsjettet.
Klokken 10.00 sender vi direkte fra finansminister Siv Jensens fremlegging av den såkalte tilleggsproposisjonen i Stortinget. Flere punkter har likevel allerede lekket ut den siste tiden.
Dette er de viktigste lekkasjene:
Ifølge Dagens Næringsliv legger Regjeringen opp til å bruke i underkant av 140 milliarder kroner og lander på å bruke om lag 2,8 prosent av oljeformuens avkastning. Det er 0,1 prosentpoeng mindre enn den rødgrønne regjeringen la opp til, men vil i rene penger bety en økning på omtrent fem milliarder kroner.
Arveavgiften vil fjernes i sin helhet, ifølgeTV2.
Regjeringen bevilger300 millioner til videreutdanning av lærere, og lover 10 000 nye etterutdannede mattelærere innen fem år.
Det legges opp til en ekstrabevilgning på 1,8 milliarder kroner til vei, ifølge tall somBergens Tidendehar fått kjennskap til. Regjeringen vil i tillegg gjeninnføre rentekompensasjonen til fylkene. Dette er en ordning som gjør at fylkene kan låne penger til investering i vei, mens staten betaler renteutgiftene.
Regjeringen setter av8 millioner kroner til kjøpav nye hjelpemidler for funksjonshemmede på statsbudsjettet som legges fram fredag, etter det Dagbladet kjenner til.
Onsdag ble det klart at Regjeringen dropper minst ett bompengeprosjekt,nemlig E134 i Telemark.
Regjeringen setter av 10 millioner kroner til spesielt tilpasset skolegang for barnevernsbarn, melder NTB.
Det bevilges 150 millioner ekstra til å sende personer uten lovlig opphold ut av landet, skriverTV2.
Det legges opp til en styrking av bibliotekene som lokale kulturinstitusjoner.
Regjeringen vil endre BSU-ordningen. De fire borgerlige partiene har tidligere gått sammen om å love en økning, som ville bety at sparebeløpet skulle heves til det dobbelte,altså 300 000 kroner totalt.
— Jeg er trygg på at Regjeringen vil komme med noe som viser en tydelig retning, og som fanger opp det vi var klare på i valgkampen, sier finanspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter til Aftenposten.
Han vil ikke si noe om konkrete endringer før partileder Siv Jensen har presentert Regjeringens forslag.
Vanskeligere utgangspunkt
Da de rødgrønne kom til makten i 2005, flyttet den ferske finansministeren Kristin Halvorsen på 8,1 milliarder i budsjettforslaget til Bondevik II-regjeringen.
Hennes jobb var lettere enn den er for dagens regjering, fordi de rødgrønne hadde gått til valg på skjerpede skatter og dermed hadde mer offentlige penger å rutte med. I det første budsjettet økte Halvorsen skatter og avgifter med 6,5 milliarder kroner.
Siv Jensen skal derimot både finne rom til både å kutte skattene og avgiftene og få på plass endringer som synliggjør både de blå partiene og sentrums profilsaker.
Stoltenberg-regjeringen har i sitt budsjett lagt opp til å bruke 135 milliarder oljekroner i 2014 – eller 2,9 prosent av oljefondets antatte avkastning. Dermed kan de blåblå bruke ytterligere 50 milliarder om de skal utnytte hele rommet som ligger i handlingsregelen som tilsier at statsbudsjettet hvert år kan forsynes med fire prosent av fondets avkastning.
Dette vil imidlertid være svært vanskelig å forsvare politisk.
Har sovet dårlig
— Jeg trodde jeg visste hva det innebar. Men følelsen av å sitte med et så omfattende ansvar som du gjør som finansminister, kan du ikke forberede deg på, sier Jensen til Dagbladet torsdag.
Hun innrømmet at hun har vært spent før fredagens fremlegging.
— Følelsen kom fort brått og brutalt. Det er blitt noen netter der jeg ligger og grubler fælt over det store ansvaret. Men jeg tar det på det største alvor og synes jobben er utrolig spennende. Jeg føler at jeg har lit mer kontroll nå etter tre uker, sier Jensen.
Oppdaterte prognoser
Solberg-regjeringen vil benytte seg av oppdaterte prognoser for å se om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som gjør det forsvarlig å øke bruken av oljepenger. Fallet i boligmarkedet kan være en faktor som drar i denne retningen.
Dagens Næringsliv skrev mandag at nye anslag for utviklingen av oljefondet gjør at Siv Jensen kan bruke noen milliarder kroner mer til offentlig forbruk og samtidig holde seg under Stoltenberg-regjeringen i prosentsats, fordi fondet har vokst så raskt.
Anslaget den rødgrønne regjeringen kom med for hvor stort oljefondet ville være ved utgangen av 2013 er allerede passert med 100 milliarder kroner, og fondet ligger an til å bikke fem tusen milliarder kroner i år.
Budsjettkamp med sentrum
Etter at de blåblå har lagt frem sitt budsjettforslag fredag, begynner budsjettforhandlingene i finanskomiteen mandag morgen klokken 09.00. Her er det Høyres Svein Flåtten og Frps Gjermund Hagesæther som får i oppgave å sy sammen et kompromiss med finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) og Venstres Terje Breivik.
De parlamentariske lederne blir først koblet inn dersom forhandlingene spisser seg til. Finanskomiteen må avlegge sin innstilling senest 20. november.
De to sentrumspartiene har valgt en litt ulik strategi. Kristelig Folkeparti lager en liste over krav til den nye regjeringen, som de legger frem fredag.
De har allerede slått fast at det ikke vilvære akseptabelt å godta kutt i kontantstøttesatsene.
Venstre la frem et komplett alternativt forslag tilstatsbudsjett torsdag(ekstern pdf).
De krever blant annet at én milliard kroner overføres fra NSB til Ruter, for atRuter skal ha ansvaret for togtrafikken på hele Østlandet.
— Jeg tror ikke det blir veldig store endringer. Vi har også tatt hensyn til sentrumspartiene i innstillingen, men vi tar selvsagt høyde for at også de har sine prioriteringer, og at det kan bli endringer etter hvert, sier Hagesæter.
Mulige skattekutt
Aftenposten har tidligere skrevet at arveavgiften står høyt oppe på de blåblås kuttliste, og nå melderTV2altså at hele avgiften fjernes allerede i dette budsjettet.
Høyre-nestleder Jan Tore Sanner sa i sommer at partiet ville fjerne hele avgiften innen 2015. Stoltenberg-regjeringen legger i sitt budsjettforslag opp til å øke fribeløpet for arveavgiften fra 470.000 kroner til én million kroner, noe som koster staten 750 millioner kroner. Ifølge Finansdepartementet er kostnaden ved å fjerne hele arveavgiften 1,850 milliarder kroner.
Dermed vil det «bare» koste en drøy milliard å fjerne hele arveavgiften. Også når det gjelder formuesskatten har Høyre-toppene gitt store forventninger om kutt, men det er usikkert i hvilken grad disse vil bli innfridd allerede i 2014-budsjettet.
Frp vil på sin side prioritere å gi skatteletter som folk med vanlige inntekter merker i lommeboken. De vil derfor prioritere å øke minstefradraget, et kutt som kommer alle lønnsmottakere til gode.
Alle de fire borgerlige partiene har også tidligere stått sammen og lovet en utvidelse av BSU-ordningen for boligsparing for ungdom.
Kultur-endringer
På kulturfeltet har det kommet en del føringer, men få lekkasjer. Kulturminister Thoril Widvey har varsleten gjennomgang av NRK og lisensordningen, som i dag gir over fem milliarder kroner til statskanalen.
Det er også varslet en omlegging av mediestøtten, som i den avgåtte regjeringens budsjett er foreslått til omtrent 380 millioner kroner. I tillegg har kulturministeren understreketat momsordningene for nett- og papirmedier bør bli like, ogFremskrittspartiet har gått inn for å fjerne moms også på e-bøker. Den avtroppende regjeringen har dessuten foreslått å sette av 108,2 millioner kroner til innføring av gratis kulturskoletime for alle 1.-4. klassinger – denne er det også usikkert om blir videreført.