Smarte løsninger selges gjerne inn som noe som bidrar til trygghet, forenkling, bekvemmelighet og effektivitet hjemme. En fersk undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO/OsloMet antyder at markedsføringen virker, for stadig flere nordmenn fyller hjemmet sitt med smartprodukter.

Blant annet har 55 prosent av de spurte smart-/digital-TV, 42 prosent har nettilkoblede spillkonsoll og 32 prosent har tilkoblede alarm- og sikkerhetssystemer. Dessuten har i overkant av hver tiende av oss elektronisk dørlås, smart styring av lys og varme, tilkoblet bil eller andre typer smarte produkter hjemme.

Men ifølge Dag Slettemeås ved OsloMet, er ikke dette nødvendigvis bare positivt. Forskeren, som er en av flere bak undersøkelsen samt et nylig oppstartet forskningsprosjekt RELINK som skal gå i dybden på utfordringer, sårbarhet og sikkerhetsaspekt med smartprodukter hjemme, oppfordrer norske forbrukere og boligeiere til å ha en bevisst holdning til disse produktene.

– Man bør stille seg spørsmål om det er fornuftig å koble alt til nettet. Er det slik at alt som kobles til nettet, eller blir smart, faktisk bidrar med noe positivt i hjemmet?

Han viser til en britisk studie der en eldre dame hevdet at dersom mannen gikk bort måtte noen komme å rive ut all teknologien fra hjemmet, ettersom hun ikke hadde noen kunnskap om hvordan det fungerte.

– Da måtte hjemmet tilbakestilles til analogt modus, og det er et tankekors å ta med seg, sier han. Hjemmet består gjerne av flere personer med ulike interesser og tekniske ferdigheter.

Føler seg trygge, men er en risiko

Nesten 8 av 10 sier at de i dag opplever smartproduktene sine som trygge, ifølge undersøkelsen.

Slettemeås synes det er litt overraskende at ikke flere er usikre på hvilken utfordring smartproduktene representerer, gitt at sikkerhetseksperter og forbrukermyndigheter har advart om risiko ved flere slike produkter. For alt som er koblet til internett kan i prinsippet hackes, kompromitteres eller ødelegges med skadevare. Det gjelder også det smarte hjemmet.

-Jo flere ting som blir smarte og tilkoblet i hjemmet, desto flere inngangsporter og bakdører er det for "trojanske hester". I dag ropes det varsku om at mange av de smarte tingene ikke er designet godt nok med tanke på personvern og sikkerhet, og mange kan heller ikke oppdateres automatisk. Dermed blir de sårbare for "innbrudd", påpeker han.

Stadige varsler og små alarmer kan dessuten gi økt stress, mens strømstans kan sette mange av smartfunksjonene ut av spill. Dessuten kan kameraer og økt dataflyt bidra til en følelse av overvåkning, også når man er hjemme.

Dag Slettemeås, forsker ved OsloMet. Foto: Eivind Rohne / images@beyondthei

Kan vi fullt og helt stole på de smarte tingene?

Forskeren mener at tryggheten og det private, som et hjem symboliserer, over tid kan utfordres når hverdagen blir gradvis mer gjennomtilkoblet. Det antas at om få år så vil over 90 prosent av alle digitale data i verden vil være ting-data.

– Og med så mange tilkoblede ting og så omfattende dataflyt vil det være svært krevende for husholdningene å gjøre gode vurderinger av hvilken nytte smarttingene har sett opp mot de data-, sikkerhets-, personverns- og sårbarhetsutfordringer de representerer, sier han.

Slettemeås legger til at han og kollegaer i årene framover skal jobbe videre med de store spørsmålene om vi helt og fullt kan stole på at de smarte tingene og i hvilken grad det smarte hjemmet jobber "for oss" og gjør oss tryggere eller mer sårbare.

Forbrukerne må enkelt få informasjon

– Smartprodukter er noe som i stadig større grad inntar norske hjem, og vi er i og for seg ikke skeptisk til det, kommenterer fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet og fortsetter:

– Men vi er opptatt av at selskapene som leverer disse produktene, må teste dem grundig for sikkerhets- og personvernsutfordringer før de kan slippes på markedet.

Hun understreker at produsentene også må gjøre det enkelt for brukerne å få oversikt over hva slags opplysninger produktene samler inn, og hvordan disse er tenkt brukt. Det mener hun er avgjørende for at forbrukerne skal kunne ha tillit til produktene.

– Det er ikke så lett for forbrukerne i dag å vite om produktene de har eller tenker å kjøpe, ivaretar deres personvern på en god måte. Foreløpig finnes det for eksempel ingen sertifiserings- eller merkeordninger som sier noe om dette. Det er opp til leverandøren selv å påse at de oppfyller kravene i personvernforordningen, mens Datatilsynet kan føre tilsyn med at det skjer, sier hun.