Psykiske nedturer i 2001 og 2004

OSLO: — Noen har en stabil psyke, jeg har en psyke som svinger. Politiske spenninger er ikke den viktigste årsaken til min psykiske lidelse, men kan være en utløsende årsak, sier Bondevik til NTB.

I sin selvbiografi «Et liv i spenning», som ble lansert i går, skriver han at 1998 var et vanskelig år. Etter striden i regjeringen om utnevnelsen av biskop Gunnar Stålsett og en konflikt med opposisjonen om kutt i norsk oljeproduksjon, skriver han i notatboken 29. mars:

«Dette er den verste helga jeg har hatt etter at jeg ble statsminister. Jeg har rett og slett vært deppa, innesluttet og følt kroppslig ubehag», skriver han.

Mistet grepet

.Vanskelige budsjettforhandlinger med Høyre og Frp, renteøkninger, intern uro i regjeringen og bekymring for at den økonomiske situasjonen kunne komme ut av kontroll ga ham en følelse av å «miste grepet» utover sommeren. Det bidro til den depressive reaksjonen som førte til at Bondevik ble sykmeldt i tre og en halv uke høsten 1998. Han tror sykdommen både kan ha et arvelig element og at den kan henge sammen med store tapsopplevelser ved at tre nære venner døde uten at han hadde fått tid til å sørge.

— Jeg hadde psykiske nedturer i 2001 og 2004 også, men da hadde jeg lært så mye av det som skjedde i 1998 at jeg ikke trengte sykmelding, sier han.

Han har blant annet hatt jevnlige samtaler med sin psykiater.

— Det er nyttig med en slik ventil. Samtalene kan sammenlignes med at en med hjertesykdom går til jevnlig kontroll hos legen. Det er ikke mer mystisk enn det, sier han til NTB.

Motiver.

I 2001 var Bondevik gjennom en tøff valgkamp der spørsmålet om KrF kunne danne regjering med Høyre stadig ble stilt uten at han ville svare på det.

— Jeg opplevde at mine motiver ble trukket i tvil, og det tok jeg meg nær av. Det ble framstilt som at jeg bare ville kare til meg statsministertaburetten. Men mine nære medarbeidere kan bekrefte at etter det første bruddet i regjeringsdrøftelsene med Høyre opplevde de en lettet Kjell Magne Bondevik, sier han.

I 2004 kan han ikke peke på noen spesiell politisk årsak til at han hadde en psykisk nedtur. Han ble overtalt til å stille som statsministerkandidat igjen ved valget i 2005 selv om han hadde bestemt seg for å trekke seg fra politikken.