Slipper virus-dystopi i pandemiens tid

Øystein Stene er klar med romanen «Pustens lov» – en dystopisk roman for ungdom. En mystisk observasjon i skogen, og en ikke mindre mystisk virussykdom, ga inspirasjon.

«Pustens lov» er første bok ut i en romantrilogi om en verden som er totalt forandret etter en pandemi. Øystein Stene hadde akkurat et ferdig manus da Covid-19 kom. Han var i Italia da, og måtte kjøre sikksakk gjennom Europa mens grensene stengte for å komme hjem og treffe redaktøren, sier han til NTB.

Hvor har du hentet idé og inspirasjon til denne utgivelsen?

– Jeg satt under tuntreet utenfor skrivestua i skogen og trodde jeg så en naken fyr løpe mellom noen trær, som et skremt dyr. Det satte i gang noe: Tenk om det finnes et virus som gjør oss til dyr igjen. Jeg vet fremdeles ikke om jeg så syner eller det faktisk var noen der ute.

Hvorfor vil du at vi skal lese denne boken?

– Fordi den tar opp det viktigste spørsmålet i vår tid: Kan menneskeheten endre seg på en måte som gjør at vi overlever oss selv? Er kultur forenelig med natur?

Hvorfor tror du så mange ungdomsromaner er dystopiske?

– Sånn som verden ser ut om dagen, synes jeg ikke det er spesielt rart. Vi trenger å finne ut hvordan vi skal tenke om framtida. Det som er rarere, er når voksne foretrekker krim eller enda en roman om kjipe parforhold.

Fortell kort hva det er vi får når vi leser boken din? Blir vi opplyst, er det underholdning – eller får vi samfunnskritikk?

– Alt på en gang! Jeg blander med stor glede action og filosofi, dypt alvor med et lekent univers, poesi med spenning. Men først og fremst får du en fortelling du aldri har hørt før.

Fortell om karakteren Alm. Er dette en karakter du har bygget på deg selv eller noen andre?

– Hehe, jeg har absolutt en frustrert 19-årig kvinne i meg, som betrakter verden med stor mistenksomhet, og som ser hvordan vi bygger livene våre på frykt. Hun befinner seg i den hermetisk lukkede Fjordbyen, den gjenværende delen av Oslo. Livredd for lufta der ute, som er full av det farlige viruset. Men ut må hun.

Stemmer det at din virusfrykt bygger på en ganske så kjip erfaring fra eget liv?

– Da jeg var rundt tjue, ble jeg innlagt på sykehus for en feber som bare ble høyere og høyere. I et døgn svevde jeg mellom liv og død. I lang tid etterpå lå jeg i karantene med intravenøst, ute av stand til å svelge. Legene slo fast at det var en infeksjon, men de greide ikke identifisere viruset. Siden den gang har jeg hatt dyp fascinasjon for virus, og hvor lite vi vet om dem.

Hva er det fineste noen kan si om denne utgivelsen?

– Gi ut neste bok! Nå!

Hvem håper du skal lese den? Og har du en drømmeleser?

– Alle mine lesere er drømmelesere! Men om jeg skal trekke fram noen spesielt for denne boka: Morgendagens ledere. De som skal bestemme om tjue-tretti år.

Hvor viktig er bøkene i en tid hvor landet fortsatt er nokså nedstengt?

– Bøker er framtidas laboratorium. Det er her vi kan utforske våre muligheter og begrensninger, også når landet åpner igjen.

Er du bekymret på bøkenes vegne?

– Jeg er mer bekymra for menneskene som ikke møter dem. Uvitende om tekster som kan endre livet deres, åpne dører de trodde var stengte.

Hva leser du selv akkurat nå?

– Jeg er akkurat ferdig med den uttrykksfulle og utålmodige diktsamlinga «Bois» av debutant Runa Borsch Skolseg.

Fakta om Øystein Stene

* Øystein Stene (f. 1969) er forfatter, dramatiker og regissør.

* Han har tidligere utgitt romanene «Ventemesteren» (2003), «Skambæreren» (2006), «Nekromantikeren» (2011) og «Zombie Nation» (2014).

* Han har skrevet og regissert teater og film, og underviser ved Teaterhøgskolen i Oslo.