Flere kvinner i kommunestyrene

Kvinneandelen i kommunestyrene i Aust— og Vest-Agder har gått opp etter valget i september. De store vinnerne er de kvinnelige politikerne Tvedestrand, som nå utgjør 44 prosent av kommunestyret, tett etterfulgt av Mandal og Marnardal med 43 prosent kvinner.

Tvedestrand har mer enn doblet kvinneandelen fra forrige periode, da kvinnene kun utgjorde 20 prosent, mens Mandals kvinnelige politikere tidligere utgjorde 37 prosent i kommunestyret.

— Jeg tror det er en naturlig utvikling, i tillegg til at det både i dette valget og forrige valg var et fokus på å stemme inn unge kvinner spesielt, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).

Hun er Mandals nye varaordfører, og med sine 23 år trekker hun alderssnittet i bystyret betraktelig ned samtidig som hun er med på å gjøre kvinneandelen høyest i sitt fylke.

— Nå er også tre andre unge kvinner valgt inn i bystyret. Det er viktige stemmer som nå løftes fram, for det kan vanskelig kalles et folkestyre dersom noen grupper ikke er med i beslutningene. Jeg håper dette er starten på at også flere underrepresenterte grupper kan bli valgt inn, sier Wetrhus Thorsvik.

Ordfører i Tvedestrand, Jan Dukene (Tvedestrand Tverrpolitiske Liste), er glad for den jevne blandingen i kommunestyret.— Det har ikke vært et særlig fokus på at damene skal inn i kommunestyret, annet enn at partiene har kumulert annethvert kjønn. Jeg tror dette er en naturlig utvikling, og en jevn blanding vil alltid være en fordel, mener Dukene.

Ikke godt nok

Ved forrige valg hadde ti kommuner færre enn 30 prosent kvinner i kommunestyrene. Det tallet er nå redusert til fire. Samlet har kvinneandelen gått opp fra 31 prosent til 36 prosent i Aust-Agder, og fra 34 prosent til 37 prosent i Vest-Agder. Sosiolog og kjønnsforsker May Linda Magnussen i Agderforskning er glad for utviklingen, men kun middels fornøyd.

— Dette er bra, men samtidig må vi strebe mot å få 50-50 fordeling av menn og kvinner. Innen andre samfunnstrender, som arbeidstid og utdanningsnivå, ser vi at likestillingen beveger seg sakte men sikkert fremover. I kommunestyrene ser vi at kvinneandelen kan gå opp for så å gå kraftig ned igjen, så her kan man ikke lene seg tilbake selv om man får gode tall ved ett valg. Det er viktig at partiene gjør sitt for å holde oppe og øke denne kvinneandelen, sier Magnussen.

Fire av 21 er kvinner

Tidligere har Hægebostad kommune skilt seg kraftig ut med kun én kvinne i kommunestyret. Det tallet steg ved valget til fem kvinnelige representanter, noe som utgjør en tredjedel av kommunestyret i kommunen.

Blant de fire kommunene som nå peker seg ut med kvinneandel under 30 prosent, er Birkenes aller mest mannsdominert. Kun fire av 21 representanter er kvinner. Det utgjør 19 prosent av kommunestyret og er en tilbakegang fra over en fjerdedel forrige periode.

Birkenes Høyre har fem mannlige representanter i kommunestyret, og man må helt ned til tredje varamann for å finne en kvinne. Det er uheldig, innrømmer gruppeleder Gunnar Høygilt.

— Vi hadde kvinner både på andre- og fjerdeplass på lista før valget, men velgerne har valgt dem bort. Personstemmene har gått til voksne menn som har vært lenge i politikken, og vi burde nok ha brukt mer ressurser for å markedsføre kandidaten på andreplass, sier Høygilt.Magnussen i Agderforskning mener fordelingen er lite gunstig for politikken i kommunen.

— Dersom menn og kvinner hadde hatt akkurat det samme arbeidet, de samme tankene og de samme oppgavene i hjemmet og i samfunnet forøvrig, ville ikke denne skjevfordelingen vært et problem. Men kjønnene lever til dels forskjellige liv. Når kvinner ikke får plass i kommunestyrene, faller kvinnenes erfaringer også ut, sier Magnussen.

Representanter for svakere grupper

Kjønnsforsker Magnussen peker på at kvinner, i kraft av at de ofte velger omsorgsyrker og ofte har lavere inntekt, også er tettest på de svakeste gruppene i samfunnet. Det gjør dem til viktige stemmer i kommunestyrene, mener hun. Det er også oppfatningen til Songdalen-politiker Monika Hagen (Ap). Selv har hun brukt sin posisjon i kommunestyret til å kjempe for fulltid i arbeidslivet, en sak hun mener ofte er viktigere for kvinner enn for menn.

— Uansett hvordan du snur og vender på det, tenker kvinner og menn noe ulikt. Mange kvinnelige politikere er for eksempel selv i yrker der de svake trenger en stemme, sier Hagen.Men kvinnelige kommunestyrerepresentanter føler også ofte at de ikke blir hørt, forteller kjønnsforskeren.

— I intervjuer jeg har gjort, forteller noen kvinnelige representanter at de blir demotiverte av å komme i kommunestyrene fordi de opplever at de ikke har noen påvirkningskraft. Kvinner stiller også langt sjeldnere til gjenvalg enn menn, sier Magnussen.