I Aftenposten sier stortingsrepresentant Bente Thorsen fra Frp at hun ikke ville anbefalt unge å bruke et år på folkehøyskolelinjer med dataspill som fag. Ville hun ha sagt det samme om det var snakk om å bruke ett år på en idrettslinje?

Jeg har en mistanke om at hun ikke ville det. Hun er dessverre ikke alene.

Mange mangler en grunnleggende forståelse av hva dataspill er, og lar seg styre av fordommer og manglende kunnskap.

Alle som vokser opp i dag har et forhold til dataspill. Det er en viktig del av ungdomskulturen. På samme måte som vi diskuterer film og tv-serier diskuteres dataspill. Mange bruker timevis hver uke på å spille. Det er naturlig at noen ønsker å gjøre det på et høyere nivå og dyrke interessen for dataspill.

Det er ikke bortkastet å bruke et år på noe man har interesse av.

Dataspill gir lavere kriminalitet og kortere reaksjonstid

Dataspilling setter spor i ungdomskulturen. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) mener dataspill er en viktig grunn til fallende kriminalitet blant unge.

Fra 2002 til 2011 har det vært en hele25 prosent nedgang i antall unge som begår kriminalitet.

Vi ser det samme mønsteret gå igjen i resten av Europa.

Det er ikke bare lavere kriminalitet som er positivt med dataspilling. Forskning har funnet en rekke andre positive gevinster ved å spille data. En forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature viser hvordan dataspill gjør deg i stand til å behandle informasjon raskere og girkortere reaksjonstid.

En annen artikkel viser hvordan det setter oss i bedre stand til å reflektere over, og åta moralske valg.

Det har også vært studier som har vist negative effekter av dataspilling, som for eksempel at det gjør unge mer voldelige. Disse studiene har til felles at de er grundig motbevist. Mye tyder på at denne forskningen har fanger forskeres subjektive angst for noe de ikke forstår.

Frykten for den digitale revolusjonen

Den samme frykten for det nye og uforståelige finner vi igjen blant andre i samfunnet. Det virker som mange politikere og samfunnsdebattanter ikke forstå hvor raskt den digitale revolusjonen går. Vi så det under debatten om datalagringsdirektivet, forsøkene på å stanse Über og i møte med digital ungdomskultur.

Når Bente Thorsen mener det er sløsing av offentlige midler å ha folkehøyskoler som underviser i dataspill går hun rett inn i denne tradisjonen.

Dataspill kan være et kulturuttrykk, det er idrett på høyt nivå med flere millioner seere på de største kampene og ikke minst er det en hobby som deles av så godt som alle dagens ungdommer.

Vi trenger kompetansen

Vi trenger folk med digital kompetanse og dataspilling er en god måte å opparbeide seg det. Spillere utvikler kreative evner og lærer samarbeid. Vi trenger poliskere som ser mulighetene den digitale revolusjonen gir oss.

Dataspill kan bidra til læring i skolen og det kan løse komplekse vitenskapelige spørsmål, som vi så når puslespillet Foldit ble brukt til å finne ny kunnskap om et HIV-lignende virus.

Heller enn å skyte fra hofta kunne Bente Thorsen spilt litt Call of Duty, kanskje det kunne gjort henne mindre trigger happy.

Twitter: @tordhustveit

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter