Slik skal verden bli bedre for alle barn

Den 16 år gamle jenta har reist den lange veien til New York med et klart og tydelig budskap i kofferten. De nye, historiske bærekraftsmålene er vedtatt, og nå skal verdens ledere diskutere hvordan de skal gjennomføres.

«Jeg vil vise verdens ledere, uansett hvor de kommer fra, at jenter må bli hørt og anerkjent som potensielle ledere, både i lokalsamfunnene og i større sammenhenger. Jeg vil at alle verdens ledere skal forstå hvor viktig det er å satse på jenters utdanning og en hverdag uten frykt for vold»

Sikre at de nye bærkraftsmålene

Nurfhada er fast bestemt på å bidra til endring, og vi i Plan er stolte over at hun snakker på vegne av oss og verdens jenter og gutter — for å sikre at de nye bærkraftsmålene blir mer enn fagre ord.

FNs medlemsland, sivilsamfunn og privat sektor verden over har landet på 17 mål og delmål, som beskriver hvordan vi skal utrydde sult, fattigdom og stoppe skadelige klimaendringer innen 2030. Bærekraftsmålene danner rammeverket for samfunnsutviklingen, globalt og lokalt, de neste 15 årene. Og med fokus på økonomiske, miljømessige og sosiale utviklingsaspekter favner de langt bredere enn tusenårsmålene,

Barn og unges deltakelse, og spesielt inkludering av jenter, er helt essensielt for å oppnå utvikling. Likevel ser vi at altfor mange unge jenter og kvinner havner i skyggen. De har fortsatt ikke muligheten til å delta politisk, økonomisk og sosialt på lik linje med gutter og menn. Dette skal nå endres. I de nye bærekraftsmålene kan barn og unge, jenter og funksjonshemmede bli vinnere.

«Bærekraftsmålene skal realisere menneskerettighetene til alle, bidra til likeverd mellom kjønnene og bemyndige alle kvinner og jenter», heter det.

Nøkkelen til fremtiden

Dette er mer enn poesi for Nurfhada. Det er nøkkelen til fremtiden hennes. Og det er nøkkelen til en bedre samfunnsutvikling, ikke bare på det verdimessige, men også på det økonomiske plan.

— Jenter i mitt lokalsamfunn føler en konstant frykt for vold og overgrep. Det skjer i landsbyen min, og det skjer på skolen min. Jeg føler alltid at jeg er i fare. Etter min mening, er det fordi vi er mindre verdsatt enn gutter. Jenter er forventet å være hjemme og gjøre alt husarbeidet. Vi jenter mister selvtilliten og troen på at vi kan bidra til noe mer. Det er fundamentalt urettferdig», sier Nurfhada.

Med de nye bærekraftsmålene kan Nurfhada forlange at myndighetene på Filippineneprioriterer hennes rett til beskyttelse, utdanning og deltakelse - ikke bare fordi hun har rett på det i henhold til FNs barnekonvensjon - men også fordi myndighetene forplikter seg til å møte Nurfhadas behov i deres nye utviklingsplan. Dette er også i tråd med målet for Plan Norges årlige aksjon for jenters rettigheter.

I årets aksjon, Min lov, setter vi spesielt fokus på vold, trakassering og overgrep, som rammer tusenvis av skolejenter hver eneste dag. Dette er et av de største hindrene for jenters utdanning, deltakelse og utvikling. Norge har tatt et internasjonalt lederskap i arbeidet med å sikre jenter utdanning. Norges viktige satsing på utdanning må også handle om å forebygge vold i skolen, og det budskapet har våre ledere nå en gyllen anledning til å bringe videre til sine kolleger i andre land.

Kvantitet ble viktigere enn kvalitet

De gamle utviklingsmålene, tusenårsmålene, bidro til fantastiske fremskritt. Men de hadde en mangel - de var ikke tydelig rettighetsbasert. De var snarere basert på målbare resultater på noen utviklingsområder. Kvantitet ble viktigere enn kvalitet. Utvikling for de mange ble ansett som viktigere enn å sørge for utvikling også til de marginaliserte, som for eksempel funksjonshemmede barn, urbefolkninger, voldsutsatte barn og sårbare jenter og kvinner.

I de nye bærekraftsmålene er det å inkludere de mest marginaliserte et mål i seg selv. Likestilling, likeverd og inkludering av de mest sårbare er nøkkelen til utvikling for alle.

Vi har arbeidet med innspill til de nye bærekraftmålene i flere år, og vi er nå veldig fornøyde med at de nye, globale utviklingsmålene bygger på FNs menneskerettigheter. Barn og funksjonshemmedes rettigheter er mye bedre integrert enn i tusenårsmålene. De nye utviklingsmålene inneholder også delmål for å sikre barns beskyttelse mot vold, overgrep og barneekteskap og gi alle barn og unge videregående utdanning.

Et annet stort pluss i de nye bærekraftsmålene er at den positive kraften som barn og unge har i seg anerkjennes en ressurs for utvikling. De unges innsikt og bidrag til innovasjon er avgjørende for å lykkes med bærekraftmålene. Tidligere har barn og unge mennesker ofte blitt ansett som passive mottakere av hjelp, selv om det er de som best vet hvor skoen trykker.

Viktig at jenter blir hørt på lik linje med gutter

Det viktige fremover er å sikre at barn og unges deltakelse blir en realitet, og spesielt viktig at jenter blir hørt på lik linje med gutter. Regjeringer verden over bør nå forplikte seg til å engasjere både gutter og jenter i utviklingen av nasjonale handlingsplaner.

Vi må også sørge for holdningsendring og handling på lokalt nivå. Nye store vyer og nasjonale handlingsplaner må forankres i lokalsamfunnene, der gamle hierarkier og seiglivede tradisjoner ofte står sterkere enn nasjonale retningslinjer og lover. Vi må få på plass mekanismer i alle lokalsamfunn som bidrar til å forebygge vold, stoppe barnearbeid og forhindre barneekteskap - slik at jenter som Nurfhada får muligheten til å fullføre utdanningen og leve ut sitt potensial som fremtidige ledere og viktige bidragsytere til samfunnsutviklingen.

Hvordan skal vi få til dette? Vi i Plan har ørene vid åpne og kommer til å lytte mer til Nurfhada og hennes venner og venninner over hele verden. Det håper jeg også samtlige av verdens politiske ledere vil gjøre. Det gir en bedre framtid for verdens barn - og oss alle.