Aftenposten har undersøkt et knippe av påstandene som ofte fremsettes og noen fakta som kan beskrive i hvilken grad de stemmer – eller ikke stemmer.
— Flyktningene som kommer i båter er fra Afrika, ikke Syria
I starten av september var det registrert 378.343 ankomne, ifølge International Organization for Migration (IOM).
Den klart største gruppen er syrere med 93.699 personer. Det er ca. én av fire.
Den nest største gruppen er afghanere med 32.414. På tredje plass kommer de første afrikanerne: Eritreerne var 25.657. Eritrea er rangert av Freedom House som et av verdens 12 mest ufrie land, og nesten alle eritreere får ja på sine asylsøknader i vestlige land. På plassene etter kommer nigerianere, somaliere og sudanere. Av disse var kun somalierne med på topp-ti listen over innvilgelser i EU-land i 2014. ## - De rømmer ikke fra krigen, de kommer fra Tyrkia
Langt de fleste syrerne som ankommer Europa, kommer via Tyrkia. Tyrkia hadde pr. 25. august i år tatt imot 1.938.999 syriske flyktninger. Mange bor i leirer, enda flere bor utenfor. Enkelte får litt arbeid, andre ikke. Verdens matvareprogram har ikke nok penger og kuttet nettopp i forsyningene til syrere i Libanon, Jordan og Tyrkia.
— Støtten var på tre kroner dagen og måtte kuttes. De får heller ikke nødvendigvis tilgang til helsestell og utdanning. Dermed har de ikke fått den minimumsbeskyttelsen FN angir at flyktninger skal ha. Man slutter ikke å være flyktning fordi man har hatt en kvart jobb et sted, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.
- De drar til det landet der velferdsgodene er best
Både Frontex og European Asylum Support Office har i rapporter oppgitt velferdsytelser som én av faktorene som avgjør hvor asylsøkere ønsker å reise. Flere av landene der mange søker asyl, er også blant dem med de mest romslige ordningene, men slett ikke alle.
Alle EU-land tilbyr en form for sosial hjelp til asylsøkere. Opplegget for ytelser er imidlertid såpass komplekst og forskjelligartet at det er vanskelig å stille opp noen rangert liste. Nyhetsnettstedet Euractiv laget nylig en kortfattet oversikt. I enkelte land betales det ikke ut kontanter, alt er ytelser. I andre land er en større andel pengestøtte.
Tyskland, Sverige, Frankrike, Nederland og Storbritannia har alle betydelige og noenlunde sammenlignbare ordninger for kontantutbetalinger. Antallet asylsøkere er likevel sterkt sprikende mellom landene. I fjor søkte 202.645 asyl i Tyskland. I Nederland søkte 24.495.I Italia er kontantytelser så godt som fraværende. Asylsøkerne får mat, husrom, italiensktimer og rettshjelp. 64.000 søkte i fjor asyl i Italia. Dette er ca. fem ganger flere enn i Norge og like mange som i Frankrike, der asylsøkerne får kontantytelser.
I 2013 spurte European Asylum Support Office representanter for en del europeiske lands utlendingsmyndigheter hvilke faktorer som var viktige for personer fra vestre Balkan, som kom i store antall da. Det at det var mange landsmenn i det utvalgte landet ble da vurdert som like viktig som ytelsene. I tillegg anføres det at andre faktorer som språk, innvilgelsesprosent, geografisk nærhet og mulighet for å få jobb spiller inn.
– Hvis påstanden hadde vært riktig, hadde alle dratt til Skandinavia. Tyskland gir midlertidig arbeidstillatelse nesten med en gang, og flyktninger flest vil jobbe, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.
— Flyktningene er lykkejegere som reiser frivillig for et bedre liv i Europa
Ifølge norske myndigheter har nesten alle asylsøkere fra Syria et reelt beskyttelsesbehov. Europeiske land har ulike regler for å gi opphold til flyktningene. Norge tar imot kvoteflyktninger, og behandler asylsøknader for syrere. Behovet for beskyttelse blir vurdert av Utlendingsdirektoratet (UDI). Fra januar til august i år, har UDI vurdert 1190 asylsøknader fra syrere. Blant disse har kun 16 fått avslag på sine søknader. 104 søknader er såkalt Dublin-tilfeller, der asylsøknaden skal vurderes i det første Schengen-landet de kom til.
- Blant flyktningene skjuler det seg terrorister
I Norge er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med på utvelgelsen av hvem som skal få opphold i Norge. Blant 1000 overføringsflyktninger som skulle til Norge, skjulte det seg personer med tilknytning til terrorgrupper. Det bekreftet PST overfor Dagbladet i juni. Avisen meldte at de kan dreie seg om opptil ti personer. Men de utenlandske fremmedkrigerne utgjør en langt større bekymring for sikkerhetstjenestene. Mange av disse har pass fra Schengenområdet og kan dermed bevege seg over de europeiske grensene. Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Thomas Hegghammer, tror ikke IS vil infiltrere flyktningestrømmene for å få inn terrorister. Det finnes langt enklere måter å gjøre det på, mener han.
— Jeg kjenner ikke til noen angrepsplaner blant nylig ankomne flyktninger. IS har nok folk til å drive med propaganda og terror. Om de absolutt vil inn i Europa for å utføre angrep, vil de få det til. Jeg er mer bekymret for at flyktninger kan radikaliseres etter de kommer hit, sier Hegghammer.
IS har gått ut og hevdet at tusenvis av krigere er på vei til Europa.
— Det må vi se på som en del av skremselspropagandaen. Det er en del av en generell retorikk, at de kommer for å ta oss.
- De lider ingen nød, de har jo med seg smarttelefoner og fine klær
Syriske flyktninger skiller seg klart fra flyktninger fra land som Eritrea, Somalia og Afghanistan. Inntil for fire år siden bodde de i et land med et fungerende utdanningssystem, sosialt sikkerhetsnett og velutbygd infrastruktur. Landet var et såkalt mellominntektsland og en liberalisering av økonomien førte til vekst i årene før krigen.
— De syriske flyktningene er mye mer ressurssterke på mange måter, ikke bare materielt. Også i forhold til utdanning og rettigheter. De vet ofte hva de vil og hva de har krav på, sier Syria-ekspert Kjetil Selvik ved Christian Michelsens institutt.80 prosent av befolkningen hadde mobilabonnement, ifølge CIA World Fact Book. En smarttelefon er svært verdifull for folk på flukt, og en smarttelefon kan skaffes for et par hundre dollar i Tyrkia.
— De som greier å ta seg til Europa er sjelden de fattigste av fattige. De mangler ressurser til å komme seg ut av Syria. Man må betale for disse reisene og den smuglingen som foregår, sier Selvik.
Etter fire år med borgerkrig er 250.000 mennesker drept og 3,5 millioner har forlatt landet. Av de 17,5 millioner menneskene som fortsatt er i Syria, er en tredjedel flyktninger i eget land. Økonomien har mer eller mindre kollapset.