Torsdag kveld kom det frem at andreetasjen i den norske smørebussen er et sted der utøvere tar i bruk forstøverapparater under skirenn.

Skjult for konkurrenter, publikum og TV-seere tar de norsk utøvere i bruk apparatene før de fortsetter forberedelsene til neste heat.

DETTE ER SAKEN:

— De fleste utøverne som tar astmamedisin tar det nær rennstart. Så det er ikke sjokkerende sånn sett. Men generelt, tenker jeg, så er det viktig at man holder seg unna ting som kan oppfattes som en gråsone. Det er viktig i forhold til sporten generelt at man passer på å gjøre det, sier tidligere landslagsløper Frode Estil til Aftenposten.

- Kan måtte tenke seg om

Han vil ikke kategorisk plassere denne typen aktivitet i en gråsone.

— Jeg er litt usikker. Mange med astma bruker jo astmamedisin rett før de starter, foran alle konkurranser. Da synes jeg ikke det høres så sjokkerende ut at noen har tatt det med forstøverapparat i bussen. Det er vanskelig å si... Men det har blitt andre tider, for å si det sånn, sier trønderen som har to OL-gull og fire VM-gull fra begynnelsen av 2000-tallet.

Han mener likevel at dersom dette kan oppfattes som betenkelig praksis, da må Skiforbundet tenke seg om:

— Norge har tradisjonelt vært blant de flinkeste til å holde seg unna gråsoner, for eksempel gjennom forbud mot høydehus. Om man kan definere forstøverapparat i smørebussen som gråsone, månoen andre enn meg bestemme. Jeg tenker at det bør være uproblematisk å holde seg unna det som kan oppfattes som kontroversielt. Jeg skjønner at folk kan reagere på det, og oppfatter majoriteten det som veldig spesielt, må Skiforbundet tenke seg godt om det er verdt å fortsette den praksisen, sier Estil.

— På ville veier

En som reagerer er Jan Erik Granamo. Han satt i langrennskomiteen i storhetstiden på nittitallet, fire av årene som leder. Det er den samme rollen som Torbjørn Skogstad har i organisasjonen i dag.

Han stusser over det som kommer frem i saken.

— Det var svært lite bruk av forstøverapparater i min tid, men det foregikk jo på andre plasser enn i smørerom. Jeg synes det er en rar plass å ha det på, for det er jo ikke der det skal foregå, i så fall. Det høres litt usannsynlig ut, sier Granamo til Aftenposten.

Øystein Pettersen legger i saken ikke skjul på at han selv har brukt forstøverapparat på grunn av kronisk astma fra barndommen, og mener signaleffekten av å bruke det på en skistadion er dårlig. Han mente det var en side av toppidretten barn ikke trenger å bli utsatt for.

Akkurat på det punktet er Granamo enig.

— Men det skal ikke foregå sånn, uansett. Det er helt sikkert. Da er man helt på ville veier. Det er ikke sånn at man sitter og drar inn det der rett før man starter, vil jeg tro. Da bør jo forstøverapparat være uaktuelt.

- Det foregår blant annet mellom prolog og innledende heat i sprintrenn.

— Det er en helt ny verden for meg, det er helt sikkert, sier Granamo.

Forsvarer praksisen

Landslagets nye sjeflege, Petter Olberg, forklarer hvordan og hvorfor de bruker disse forstøverne.

— De utøverne som har plager, eller ønsker å bruke saltvann, gis anledning til det. De som har en diagnose og trenger behandling bruker de medisinene de skal ha. Det har ikke vært snakk om å gjøre noe for kunstig å bedre en prestasjon. Det har vært for å unngå forverrelser. Det er for å roe ned inflammasjon og iritasjon i luftveiene, sier Olberg om saltvannsoppløsningen.

- Er ikke irriterte luftveier en naturlig reaksjon på høy fysisk belastning?

— Jo, det er en del av idretten. I de fleste tilfellene er det ikke noe problem. Det som er utfordringen er om det oppstår plager som vedvarer og som må roes ned.

— Gråsone-følelse

NRK-ekspert og tidligere langrenssløper- og trener Fredrik Aukland reagerer også på saken.

— Jeg er opptatt av at utøvere som har en astmatisk diagnose må få den behandlingen de trenger. Men jeg sitter med en følelse av at man har operert i en gråsone når utøvere som ikke har en astmatisk diagnose har brukt forstøverapparat med astmamedisin. Det er ikke vanskelig å forstå at utøvere fra andre nasjoner stusser ved denne bruken i den norske smøretraileren, sier Aukland.

Audun Kolstad, tidligere landslagstrener og personlig trener til Petter Northug, er kritisk.

— Jeg er ingen medisinmann, men den vanlige norske mann og kvinne vil reagere på dette. At de gjør dette i annenetasjen på smøretraileren, er ikke noe særlig. Dette blir et hemmelig rom og Kari-Pekka Kyrö (Finlands landslagstrener under dopingskandalen i 2001) får litt vann på mølla om at vi er eksperter på den slags, sier Kolstad.

I etterkant av Sundby-saken og den påfølgende debatten rundt norske langrennsløperes bruk av astmamedisin satte langrennskomiteen tidligere i høst ned et utvalg som skal granske skilandslagets medisinbruk.

Hør den nyeste episoden av Aftenpodden Sport: