Hver nordmann kaster i snitt 46,3 kilo mat i året – som kunne blitt spist, ifølge Sorter.no. Selv om en matvare har gått ut på dato ifølge «best før»-stempelet, er det ikke nødvendigvis slik at den er dårlig. Et av de viktigste miljøtiltakene man kan gjøre, er å kaste mindre mat.
Et annet viktig miljøtiltak, er å kildesortere søpla si. Men hva skal egentlig i brun dunk? Selvsagt matrester. Men hva med servietter, potteplanter og bleier?
Sannheten er at det som skal sorteres i matavfallet, varierer fra sted til sted. I Trondheim finnes det ikke egen sortering for matavfall. I Oslo skal mat i matsøpla, men ikke hageavfall, avskårne blomster eller servietter. I Kristiansandsområdet, derimot, skal både servietter, tørkepapir, kattesand, sagflis og hageavfall i bioavfallet.
– Siden vårt matavfall går til vanlig kompostering, og ikke til biogass-produksjon som i Oslo, er det fordel med litt papir, kvister og hageavfall i den brune dunken. Da komposterer matavfallet mye bedre, forklarer Frode Rosland, avdelingsleder ved Kunde og innsamling i Avfall Sør.
Matavfallet fra regionen komposteres til næringsrik jord på Støleheia Avfallsanlegg.
Les også: Snart får du egen søppel til plastikk
Ikke bleier i matsøpla!
Rosland opplyser om at alt organisk avfall fra sørlandske privathusholdninger skal oppi den brune dunken. Det inkluderer matavfall, som rester av fisk, kjøtt, brød, frukt og grønnsaker, teposer og papir og servietter som har vært i kontakt med mat.
Også avfall fra kjæledyr, som kattesand og sagflis fra bur, samt hageavfall, blomster, potteplanter, kvister og løv skal samme sted.
– Men det du ikke skal hive oppi den brune dunken, er bleier og bind. Den slags vil vi ikke lenger ha der, for det kan føre til bakterielle problemstillinger og inneholder en del plast, sier avdelingslederen.
Les også: Ti ting det er på tide å kaste
Dessuten skal det aldri lempes søppel som ikke er biologisk nedbrytbart i bioavfallet.
– Vi vil ikke ha avfall som ødelegger kompostproduktene, som for eksempel halvfulle syltetøyglass eller matrester i plastbegre, eksemplifiserer Rosland.
På nei-listen er også metall, medisiner, aske, grus og steiner.
– Er du i tvil om avfallet er bioavfall, så kaster du det bare som restavfall, sier han.
– Bruk brun dunk
Rosland forteller at hovedutfordringen ikke er forurensing av matavfallet, men heller at folk hiver for mye bioavfall i vanlig restavfall.
– Nei, det liker vi ikke. Vi opplever at det største problemet er at folk ikke bruker den brune dunken mye nok, sier han og fortsetter:
– For hvis for mange hiver bioavfall i restavfallet, får vi ikke laget kompost av dette matavfallet. Og det er dumt, avslutter han.
) Kilde: Avfall Sør, Sortere.noLes også: