I 2021 innføres et nytt utslippskrav på maksimum 95 gram CO2 pr. kilometer. Det skal måles ut ifra snittet av solgte kjøretøy fra produsentene, og det vanker store bøter om man bryter med kravet.

Selv om europeisk bilindustri årlig investerer over 380 milliarder kroner i forskning og utvikling, blant annet for å oppnå mer effektiv bruk av drivstoff og ny motorteknologi, ser det mørkt ut for en rekke produsenter.

Utålmodig?

Ny testmetode

LITEN ANDEL: Lars Erik Maurud sier at produsentenes el- og hybridbiler selger i for små kvanta til at det gjør noe reelt utslag på totalutslippene i Europa. Foto: PA Conulting Group

— På årlig basis måler vi utslippsverdiene fra de forskjellige bilprodusentene. En ny test, Worldwide Harmonized Light-Duty Test Procedure (WLTP), skal gi et mer realistisk utslipps tall enn dagens tester, som har vært kritisert for å ikke vise hva bilene faktisk bruker i virkeligheten, sier Lars Erik Maurud, partner i PA Consulting Group, som har undersøkt bilprodusentenes innsats for å nå EUs kommende utslippskrav.WLPT-testen skal ligge til grunn for kravene som vil gjelde fra 2021. - EUs kommende utslippsmålinger henger som en mørk sky over den europeiske bilindustrien, og basert på den nye WLTP-testen vil ikke en eneste bilprodusent klare å nå CO2-målene i 2021.

Problemet for bilprodusentene er at den nye testen vil gjøre at de målte utslippene øker med rundt ti prosent, sammenlignet med testen som brukes i dag. I tillegg vil EU inkludere målinger som gjøres utenfor laboratoriene, altså på veien, ved hjelp av bærbare måleinstrumenter. Dette skal gjøres fra høsten 2017.

BMW ligger tynt an

Til tross for de store investeringene som hvert år gjøres av europeisk bilindustri, tror ikke PA Consulting Group dette vil forhindre at mange vil gå på store bøter.

BARE I NORGE: I Norge har el- og hybridbiler tatt store markedsandeler, men slik er det ikke i de store europeiske markedene. Her er en ladbar hybdridversjon av BMW i3. Foto: Morten Abrahamsen/NTB scanpix

Produsentene som de mener ligger dårligst an, er BMW, Jaguar Land Rover, Hyundai-Kia og Volkswagen. Selv om flere av dem lager både hybrid— og elbiler, er ikke det tilstrekkelig til at utslippssnittet synker nok. Det selges rett og slett altfor få biler med disse drivlinjene.For Volkswagens del er 0,1 prosent av bilene som selges elektriske, mens to prosent er hybrider. BMW er i tillegg preget av de selger svært mange store og tunge SUV-er.

PA Consulting Group tror Peugeot/Citroën, Fiat, Renault-Nissan, Toyota og Volvo har større sjanse til å nå målet, de har så langt klart en ganske stor reduksjon.

Ulike strategier

De forskjellige bilmerkene prøver forskjellige strategier for å nærme seg EU-kravene.

— Toyota har for eksempel økt fokus på hybridteknologi, mens tyske bilprodusenter hittil har satset på å optimalisere diesel- og bensinmotorer, sier Maurud.

Hvis BMW ikke klarer å komme seg ned til kravet om 95 gram pr. kilometer innen fristen, kan de få bøter på rundt én milliard kroner. Enda verre kan det bli for den langt større bilprodusenten Volkswagen. Her kan bøtene bli på nærmere 10 milliarder kroner.

— Dette kan i verste fall påvirke aksjekursen, så vi er litt overrasket over at de ikke har tatt mer aktive grep, sier Maurud.

- Det handler om kultur

Problemet, slik han ser det, er at for eksempel BMW, som er en premiumprodusent, trolig ikke ønsker å putte små motorer i sine store biler.

— Det virker som de vil gjøre det de er kjent for. Det handler om en kultur. De vil ikke nedskalere motorstørrelsen på de større bilene, de som på mange måter har skapt BMW slik merket oppfattes i dag.

Han tror også at produsentene som ikke klarer kravene, vil slite med å få sympati, ettersom flere andre trolig vil få utslippene tilstrekkelig ned. Dermed vil det heller ikke være en samlet bilprodusentstand som går mot kravene.

- Jeg er imponert av EU, som kjører på her. Det er tunge interesser som står bak disse bilprodusentene, sier Maurud.

Kan Elon Musk redde verden med sin nye "folke-Tesla":